Å skape behov for skriving. Literacypraksiser hos elever som forsker

Abstract

Denne avhandlingens studerer elevers faglige skriving på barnetrinnet. Gjennom en strategisk valgt kasusstudie følger jeg hvordan elever handler med tekst når de selv skal forske på en problemstilling de har valgt. Jeg studerer hva og hvorfor elevene velger å skrive. Formålet med skrivingen, sett fra elevenes synspunkt, utforskes. Funnene settes inn i en fagdidaktisk sammenheng. Studiens design og analytiske tilnærming er fundert i New Literacy Studies. Denne teoretiske forankringen er kjennetegnet ved at literacy er noe man gjør, er sosialt og situert. Dette innebærer at man lærer å skrive, lese eller snakke rundt tekst på en hensiktsmessig måte ved å samhandle med andre mennesker i konkrete situasjoner. Hver situasjon vil kreve ulik tilnærming, og når mange handler ganske likt i tilsvarende situasjoner, kan en tekstkultur oppstå. Å lære fag og få tilgang til fagenes tekstkultur handler derfor i stor grad om å skrive og lese på en måte som blir sett som gyldig i sammenhengen. Problemstillingen i avhandlingen er hva som kjennetegner literacyhendelsene til elever som forsker, og på hvilken måte forsking som metode kan skape en kontekst for literacyopplæring i skolen. For å få tak i dette har jeg samlet inn alle elevtekster (344) som er produsert i elevenes forskingsperiode på åtte uker. I tillegg er det brukt helklassekamera med mikrofon på læreren og hodekamera på tre elever om gangen (76 timer) for å kontekstualisere tekstarbeidet. Video fra elevers hodekamera er benyttet i video- / tekststimulerte intervjuer (22) med hensikt å få tilgang til elevenes tanker om hva og hvorfor de skriver. Avhandlingen består av tre empiriske artikler som tar opp ulike sider ved elevenes formål med å skrive, og en omsluttende kappe. Den første artikkelen følger utviklingen til én tekst, fra avskrift til populærvitenskapelig artikkel i elevenes endelige forskningsrapport. Utviklingen dokumenteres gjennom elevtekster, videomateriale og intervjuer. Dette kalles en tekstbane. Totalt deltar åtte elever i skrivearbeidet. Elevene oppsøker stadig nye medelever for å få dem til å bidra når tekstarbeidet står fast, både når det gjelder innhold, formål og form. Mottakerbevissthet, både internt ved yngre elever ved skolen og eksternt ved juryen i forskningskonkurransen, blir en viktig drivkraft for å skrive og omarbeide tekst. Den andre artikkelen utforsker literacyhendelser hos elevene og studerer tre eksempler nærmere, ett med skriving, ett med lesing og ett med muntlighet. Problemstillingen omhandler hvorfor elevene velger å handle med tekst. Funnene viser at elevene har et reflektert og bevisst forhold til hvorfor de velger skriving, lesing eller muntlighet. De gjør det for å løse utfordringer de møter i egen forsking på det de anser som best mulig måte. På bakgrunn av dette presenterer jeg en modell der situert problemløsning sees som en inngang til å arbeide med de grunnleggende ferdighetene. Den tredje artikkelen studerer skrivehendelsene rundt alle elevtekstene. Formålet med skrivingen blir utforsket gjennom to tilnærminger. For det første ser jeg på hva som initierer elevenes skriving. Det viser seg at de fleste tekstene blir skrevet fordi elevene velger skriving når de får åpne oppdrag fra læreren, det vil si utfordringer som kan løses på mange forskjellige måter. For det andre ser jeg på hva elevene bruker tekstene til. I overveiende grad skriver elevene arbeidstekster, det vil si tekster for å håndtere og samle inn informasjon, ikke for å presentere. Samlet peker funnene på at elevene nærmer seg en tekstkultur som forskere, og at deres tekstkyndighet kommer til uttrykk i de målrettede valgene de gjør når det gjelder skriving. Avhandlingen bidrar empirisk med å kartlegge literacyhendelser i skolen der elevens stemme og innflytelse på egne tekstlige valg er tydelig. Jeg argumenterer for at en literacydidaktikk i skolen må innebære at elevene får anledning til å handle med tekst i situasjoner der løsningen ikke er gitt. Å delta i tekstkulturer og få tilgang til ulike tekstlige miljøer krever også at en skjønner når skriving er svaret, og at en evner å skrive de tekstene som blir ansett som gyldige i de ulike situasjonene. Om læreren derfor legger til rette for større grad av åpne oppdrag og problemløsning for elevene, vil elevene kunne få en reell mulighet til å ta målrettede tekstlige valg. Læreren iscenesetter dermed literacy, og elevene kan få et behov for å skrive.