Cognitive Development and Social Competence in Early Childhood Education and Care

Abstract

Children’s development is strongly influenced by early childhood experiences, particularly during sensitive periods such as infancy and toddlerhood. In Norway, over 80% of children aged 1-2 years are enrolled in ECEC, but despite being one of the few countries that have implemented universal ECEC from age 1 year, few studies have assessed the impact of infant/toddler enrollment on children’s development. In this dissertation, we assessed the importance of ECEC quality and children’s age of entry into ECEC (timing of care) on children’s short-term development at age 3 years. We used both non-experimental and quasi-experimental techniques to account for selection and omitted variable bias when estimating effects. In Paper I, we estimated the effect of ECEC quality on children’s cognitive development using traditional regression analysis, adjusting for covariates. In Paper II, we estimated the causal effect of age of entry (for children who entered prior to age 2 years) on children’s cognitive development, using instrumental variable analysis. We exploited a ‘natural experiment’ caused by national ECEC enrollment regulations using children’s birth month as an instrument to partial out exogenous variation in age of entry. In Paper III, we estimated the causal effect of age of entry (for children who entered prior to age 2 years) on social competence – expanding on the approach from Paper II by embedding the instrumental variable design within a structural equation modeling framework which allowed for modeling social competence as a latent outcome. The sample consisted of 700-800 children (born in 2011 & 2012) participating in the GoBaN study, who were recruited from over 80 randomly drawn ECEC centers located in 7 different urban areas in Norway. The majority of children came from relatively well-educated middle-class families and were assessed on cognitive abilities (verbal & non-verbal) and social competence. Cognition was measured using two assessments (‘naming vocabulary’ & ‘picture similarities’) from the British Ability Scales III, and social competence was measured using the Lamer Social Competence in Preschool scale. Our findings showed that ECEC quality did not predict cognitive development at age 3 years – independent of socioeconomic background. In contrast, age of entry was an important causal influence for both cognition and social competence. Children performed on average an additional 14.1% of a standard deviation higher on non-verbal ability at age 3 years for every month earlier entry prior to age 2 years; there was no impact on verbal abilities. Surprisingly, children also performed on average an additional 32% of a standard deviation lower in social competence at age 3 years for every standard deviation earlier entry. In conclusion, ECEC during the infant/toddler period exerts both a positive and negative influence on children’s short-term development, resulting in a trade-off between cognition (non-verbal) and social competence for children enrolling prior to age 2 years. A policy-relevant implication of these findings is therefore that today’s regulations which grant enrollment rights based on time of year of birth contribute to substantial heterogeneity in children’s social and cognitive abilities in early childhood – with possible consequences for performance later in school. Although we found no relationship between ECEC quality and children’s development, the use of Infant/Toddler Environment Rating Scale as a measure of quality in Norwegian ECEC has potential limitations and weaknesses.

Barns utvikling er sterkt påvirket av tidlige barndomserfaringer, særlig de første leveårene. I Norge går over 80% av barn i alderen 1-2 år i barnehage, men til tross for at Norge er ett av få land som har full barnehagedekning fra ettårsalder, så har få studier undersøkt effekten av barnehage på de yngste barnas utvikling. I denne avhandlingen studerer vi viktigheten av barnehagekvalitet og alder ved barnehagestart på barns kortsiktige utvikling ved 3-årsalder. Vi benyttet oss av både ikke-eksperimentelle og kvasi-eksperimentelle statistiske teknikker for å ta høyde for konfunderende faktorer (selection/omitted variable bias) i effektestimeringen. I første artikkel estimerte vi effekten av barnehagekvalitet på barns kognitive utvikling ved bruk av tradisjonell regresjonsanalyse, justert for kovariater. I andre artikkel estimerte vi den kausale effekten av barnehagestartalder (for barn som begynte i barnehage før fylte 2 år) på barns kognitive utvikling ved bruk av instrumentvariabelanalyse. Vi utnyttet et ‘naturlig eksperiment’ forårsaket av lovregulert rett til barnehageplass ved å bruke barnas fødselsmåned som instrument til å isolere eksogen variasjon i barnehagestartalder. I tredje artikkel estimerte vi den kausale effekten av barnehagestartalder (for barn som begynte i barnehage før fylte 2 år) på barns sosiale kompetanse. Med utgangspunkt i tilnærmingen fra andre artikkel implementere vi instrumentvariabel-designet i en strukturell modell (Structural Equation Model) som muliggjorde å analysere sosial kompetanse som en latent utfallsvariabel. Utvalget bestod av 700-800 barn (født i 2011 & 2012) som deltok i GoBaN-prosjektet, og som ble rekruttert fra 80 tilfeldig valgte barnehager i 7 ulike urbane regioner i Norge. Flesteparten av barna kom fra høyt utdannede middelklassefamilier, og fikk kartlagt kognitive og sosiale ferdigheter. Kognitive ferdigheter ble målt ved bruk av British Ability Scales III, og sosial kompetanse ble målt ved bruk av the Lamer Social Competence in Preschool scale. Resultatene viste at barnehagekvalitet ikke predikerte kognitiv utvikling ved 3-årsalder, uavhengig av sosioøkonomisk bakgrunn. Vi fant imidlertid at barnas alder ved barnehagestart var en viktig årsaksforklaring til variasjon i både kognitive (non-verbale) og sosiale ferdigheter. Barna scoret i gjennomsnitt 14.1% av et standardavvik høyere på non-verbale ferdigheter for hver måned tidligere de begynte i barnehage før fylte 2 år; verbale ferdigheter var upåvirket av barnehagestartalder. Noe overraskende scoret barna i gjennomsnitt også 32% av et standardavvik lavere på sosial kompetanse for hvert standardavvik lavere barnehagestartalder. Konklusjonen er derfor at barnehage for de yngste både er positivt og negativt for barns utvikling på kort sikt dersom de starter i barnehage før de er 2 år; et kompromiss mellom kognisjon (non-verbal) og sosial kompetanse. En politisk relevant implikasjon av disse funnene er derfor at dagens lovregulerte rett til barnehageplass knyttet til når på året barna er født forårsaker vesentlig ulikhet i barns sosiale og kognitive ferdigheter i tidlig barndom, med mulige konsekvenser for seinere skoleresultater. Til tross for at vi ikke fant noen sammenheng mellom barnehagekvalitet og barns utvikling ved 3-årsalder, har bruken av Infant/Toddler Environment Rating Scale som kvalitetsmål på norske barnehager potensielle begrensninger og svakheter.