Å ha lite der de fleste har mye perspektiver på opplevd fattigdom i et rikt land

Abstract

Formål: Formålet med masterprosjektet har vært å studere nabolagets betydning for ungdoms opplevelse av fattigdom. Hva er betydningen av å ha lite der de fleste har mye? Også variasjoner i opplevd fattigdom etter familiens innvandringsbakgrunn blir tematisert. Teoretisk forankring: Oppgaven tar utgangspunkt i en relativ forståelse av fattigdom der den sosiale og økonomiske avstanden til det som er vanlig i nærmiljøet har betydning. Barn og unges sårbarhet for en oppvekst i fattigdom knyttes til begreper om eksklusjon, marginalisering og skam. Det skilles mellom barndomssosiologiens ‘her og nå’ perspektiv på barndom og teorier som fokuserer på betydningen av ‘objektive’ ressurser i oppvekst for fremtidige livssjanser. Metode: Data fra tverrsnittstudien Ung i Oslo 2015 brukes for statistiske analyser. Utvalget har bestått av mer enn 12 000 ungdomsskoleelever. Etter sammenligning av median på en sosioøkonomisk skala kategoriseres bydelene etter den sosiale ulikheten mellom de som har minst og det som er vanlig i bydelen. Krysstabellanalyser har blitt brukt for å utforske de bivariate sammenhengene mellom bydelstilhørighet, sosioøkonomisk status, foreldrenes innvandrerbakgrunn og subjektiv fattigdom. I multippel lineær regresjonsanalyse sees det på de samtidige sammenhengene mellom bydel, innvandrerbakgrunn og en sosioøkonomisk ‘ulikhetsskala’ for subjektiv fattigdom. Resultater: 1) Lav sosioøkonomisk status/ressursnivå i familien har størst betydning for om ungdommene opplever familien som fattig. 2) Ungdom med innvandrerforeldre opplever seg i betydelig mindre grad som fattige, kontrollert for både sosioøkonomisk status og bydelstilhørighet. 3) Betydningen av lavt sosioøkonomisk ressursnivå i familien er større i de rike ‘bydelene’. Det henger sammen med at avstanden til flertallet er større i disse bydelen, og støtter dermed antagelsen om at det relative aspektet ved fattigdom er av stor betydning for opplevelsen av fattigdom. Konklusjon: Å vokse opp med lite ressurser i områder der de fleste har mye har en klar betydning for Oslo-ungdoms subjektive fattigdomsopplevelse. Funnene kan nyansere synet på oppvekst i ressurssterke nabolag som en beskyttelsesfaktor for fattige barn, gitt annen kunnskap om hvordan subjektiv fattigdom kan henge sammen med både psykososiale problemer i barndom og livssjanser i voksen alder.

Purpose: The purpose of the thesis has been to investigate the context of neighborhood for subjective poverty among young people. What is the is the significance of ‘living with less than the others’? Literature framework: The thesis is based on a relative understanding of poverty, where the social and economic distance to what is common in one’s community is important. The vulnerability of children living in poverty is linked to concepts of social exclusion, marginalization and shame. Also discussed is the distinction between childhood sociology’s 'here and now' perspective on childhood, and theories focusing on the importance of 'objective' resources for future life chances. Method: Data from the cross-sectional survey «Ung i Oslo 2015» has been utilised for statistical analysis. The selection includes 12 000 pupils at secondary school across local districts of Oslo. Bivariate analysis has been used for exploring correlation between local district, socioeconomic status, parents immigrant background and subjective poverty. In models of multiple regression a measure of respondents deviation from the district levelmedian of socioeconomic status is included. Results: 1) Low levels of family resources are the most important for young people’s subjective poverty. 2) Respondents with immigrant parents reports subjective poverty to a much lesser degree, controlled for both socioeconomic status and neighborhood. 3) The influence of low socioeconomic status on subjective poverty is stronger in ‘rich districts'. This is correlated to the socioeconomic distance between those with low levels and the local district median. The inequality measure explains almost the entire variation between the districts. Conclusion: Living with less than the majority is of great significance for the experience of subjective poverty for young people in Oslo. The findings can to some extent challenge the theory of protective neigborhood effects for poor children living in wealthy communities. An alternative assumption would relate to how subjective poverty often coincide with both psychosocial childhood problems and adulthoods in ad ulthood. This could constitue a negative neigborhood effect.