Troen på tillitsreformen – en studie av sentrale aktørers forståelse av Tillitsreformen i Oslo kommune

Abstract

Formålet med denne studien er å gi mer kunnskap om Tillitsreformen som ble introdusert i forbindelse med skifte av politisk flertall i Oslo bystyre høsten 2015, etter nesten to tiår med borgerlig flertall. Studien gir innsikt i ulike problemforståelser, enkelte politiske forhold og noe av oversettelsesprosessen som skjer når Oslos tillitsreform føyer seg inn i rekken av ferske, skandinaviske reform-initiativer med tillit som en vesentlig ny ingrediens i måten det offentlige skal styre på. Reformbølgen ser ut til å være en respons på at det er blitt for mye kontroll, styring, administrasjon og byråkrati på bekostning av det offentliges kjerneoppgaver og profesjonskunnskapen – og derved økte kontrollkostnader og synkende motivasjon hos offentlig ansatte. I Oslo har hjemmetjenesten i bydelene kommet langt i å iverksette og oversette en tillitsreform i tjenesteytingen. Studien trekker hovedsakelig på ny-institusjonell organisasjonsteori. Å forstå hva Tillitsreformen er, og få et innblikk i hva som skjer når reformen brettes ut, er selve kjernen i denne studien. Intervjuer med topp-politikere og sentrale aktører på flere nivåer i kommunen og som har kunnskap om nettopp dette, utgjør derfor en viktig del av datagrunnlaget i denne casestudien. Studien bygger på data fra to ulike sektorer i kommunen: Pleie- og omsorgssektoren og utdanningssektoren. Pleie- og omsorgssektoren er i studien avgrenset til hjemmetjenesten som ytes i kommunens 15 bydeler hvorav tre inngår i mitt materiale. Reformen har en viktig funksjon som en budbærer om en ny og bedre fremtid, og definerer en del problemer, som den også presenterer løsninger på. Jeg har funnet mange forståelser av hva Tillitsreformen i Oslo kommune er, inkludert om det overhodet er en reform, Jeg fant at Tillitsreformen har hentet inspirasjon og identitetsidealer fra Københavns Tillidsdagsorden, og at fagorganisasjonene har vært pådrivere for å få realisert reformen. Jeg konkluderer med at Tillitsreformen eksisterer på to samtidige nivåer, ett visjonært og idémessig og ett i praksisfeltet. I praksisfeltet i bydel er den tydelig etterlengtet, utviklet, i modningsprosess og blomstrer ulikt i de tre bydelene. I utdanningssektoren er det gjennomført noen symbolsk viktige endringer, men reformen er der mindre utsatt for tolkning og bearbeiding.

The City of Oslo has taken steps to implement a trust reform, and this may be part of a larger wave of confidence and trust reforms in the public sectors all over Scandinavia. The reform wave seems to be a response to the last decades of market oriented models in public administration. This may have resulted in too much steering, control, bureaucracy and administration on the expense of the core tasks and professional knowledge – leading to increased expenses and decreased motivation amongst the public employees. With the aid of a ”case study“ research design, this thesis analyses the Trust Reform. A new political majority in the City Council of Oslo introduced the reform in 2015 – after almost two decades of different conservative governments. The core of this study is to understand what the Trust Reform really is, and to get a glance of what happens when the reform enfolds. The main theoretic perspective is based on neo-institutional theory. Interviews with two vice mayors and central employees in different organisations in the City of Oslo are the main sources of data. The study builds on data from two different sectors: The Elderly care sector and Education sector. Elderly care is provided in the District administrations. The reform contains ideas about problems and solutions, and the Trust Reform has an important function as a messenger of hope and a better future. The main impression is that there are many perceptions of what the Trust Reform really is, including the belief that it isn’t a reform. My conclusion is that The Trust Reform exists at two levels at the same time: One in the world of ideas and visions, and one in the world of practitioners. I found that the City of Copenhagen, who officially started a trust reform in 2012, is an important role model and the reform has collected inspiration from Denmark. In the District administrations the reform is clearly awaited, developed and maturing. Some symbolic changes have been implemented in the Education sector – besides that the reform is less exposed to translation and processing.