Endring i digital kompetanse hos elever på småskoletrinnet

Abstract

Formålet med denne masteroppgaven er å se nærmere på hvordan den digitale kompetansen hos elever på småskoletrinnet er i endring. Problemstillingen lyder: Hvordan har den digitale kompetansen hos elever på 4. trinn endret seg fra 2013 til 2016? Digital kompetanse er et fenomen som endrer seg i takt med teknologiutviklingen i samfunnet (Johannesen, Øgrim & Giæver, 2014). Denne utviklingen skjer hurtig, og vi ser tydelige forandringer i elevenes digitale liv bare de siste få årene (Medietilsynet, 2016a). Hvordan er kompetansen til elevene i endring? For å undersøke dette spørsmålet, er det nødvendig med innsikt i hvordan digital kompetanse forstås og operasjonaliseres i norsk grunnskole. I oppgaven belyses dette med en gjennomgang av teori om digital kompetanse og hvilken plass digital kompetanse har i skolen. Utdanningsdirektoratets kartleggingsprøve i digitale ferdigheter for 4. trinn representerer én operasjonalisering av digital kompetanse. Prøven har blitt gjennomført årlig siden 2013. Jeg har valgt å ta utgangspunkt i innholdet i og resultatene fra denne prøven som grunnlag for min analyse av hvordan digital kompetanse er i endring. Funnene diskuteres i sammenheng med hva vi vet om endring i elevenes bruksmønster og digitale omgivelser i den samme perioden som prøven er gjennomført. I oppgaven drøfter jeg også hvordan innholdet i en sentralisert prøve kan påvirke forståelsen av og undervisningen om digital kompetanse i skolen, og hvorvidt vi ser spor av dette i elevenes resultater. Funn fra analysen viser noen systematiske endringer i elevenes besvarelser. Endringene er ikke store, men tidsperioden denne undersøkelsen omfatter er også relativt kort. Løsningsprosenten på enkelte oppgaver i prøven har imidlertid beveget seg så mye som 14 % fra 2013–2016, og flere oppgaver har en tydelig lineær endring. Analysen avdekker noen mønstre i endringene. Vi kan se at oppgaver om tekniske begreper og symboler har jevnt synkende løsningsprosent. Det samme gjelder for oppgaver om e-post. Vi ser også tegn til en endring i begrepsbruk og -forståelse. I tillegg har oppgaver om ferdigheter som har blitt mindre nødvendige fra et operativt ståsted en synkende løsningsprosent. Det gjelder for eksempel kjennskap til typografiske smilefjes og hvordan en nettadresse (URL) er bygget opp. Enkelte områder og temaer holder seg stabile, for eksempel kildekritikk og digital dømmekraft. Dette er noe overraskende tatt i betraktning at andre undersøkelser viser indikasjoner på bred forankring og økt oppmerksomhet om disse temaene i skolen (Medietilsynet, 2016a). Gjennom analysen finner vi ikke spor av en endret undervisningspraksis som har fått konsekvenser for prestasjonene på prøven. Det betyr likevel ikke at kartleggingsprøven ikke påvirker undervisningen om eller forståelsen av digital kompetanse i skolen.