Diskurser om de andre, identitet og norskhet

Abstract

Artikkelen analyserer debatten i et utvalg norske riksaviser, etter lanseringen av Brochmann II-rapporten (1. februar 2017). Brochmann II-utvalgets mandat var å utrede virkningen av høy innvandring for samfunnsøkonomien og for videreutvikling av tillit og samhold i samfunnet. Hovedspørsmålet i analysen er Hvilke diskurser om norskhet og tilhørighet kan identifiseres i pressedebatten som fulgte offentliggjøringen av Brochmann II-rapporten? Innvevd i denne problemstillingen er drøfting av begreper som etnisitet og norsk kultur, om kriterier for tilhørighet til det norske/nasjonen. Disse kommer åpent eller mer subtilt til uttrykk i 37 presseartikler som handler om norskhet og tilhørighet, idet debattantene dels ser på kultur som en ‘tykk’, stabil størrelse, dels som en ’tynn’ mer dynamisk størrelse. Artikkelen gir en kort oversikt over debatten og hvem som deltar, og viser at når norskheten settes under lupen, er det i overveiende grad i opinionsartikler. De viktigste diskursene i materialet er en antiessensialistisk dynamisk kulturdiskurs – i kontrast til en problematisk innvandring-diskurs. Begge trekker på eldre, tidligere kartlagte diskurser, men i det analyserte materialet er det få spor av ‘bindestreks-identiteter’ (jf. norsk-somalisk o.l.); i stedet handler det her om å være (eller ikke være) norsk. En rekke personer med minoritetsbakgrunn deltar i debatten og understreker sin norske identitet. Under de ulike diskursene skimter vi en diagnosekollisjon – en uenighet, knyttet til verdistandpunkt, om tilstanden i det norske samfunnet.

The article analyzes a debate in Norwegian national newspapers following the presentation of the Brochmann II report (1 February 2017). The mandate of Brochmann II was to explore socio-economic consequences of high immigration and its consequences for societal confidence and coherence. The main research question is: which discourses on Norwegian-ness and belonging may be identified in the press debate following the publication of the Brochmann II report? Integrated in this topic area is a discussion of concepts such as ethnicity and Norwegian culture, and criteria for belonging to the Norwegian nation. The criteria are expressed openly or more subtly in 37 newspaper articles about Norwegianness and belonging, where debaters partly view culture as a ‘thick’ stable entity, and partly as a ‘thin’, more dynamic entity. The article offers a short overview of the debate and its participants, and demonstrates that when Norwegianness is focused, it is overwhelmingly in opinionated articles. The main discourses identified are an anti-essentialist dynamic culture discourse – contrasting with a problematic migration discourse. Both draw on older, previously mapped discourses, but there are few if any traces of ‘hyphenated identities’ (Norwegian-Somali etc.); rather, the debate is about being Norwegian. Several individuals with minority background take part in the debate, underlining their Norwegian identity. Underneath the main discourses, one may identify a clash of diagnoses, a disagreement on the Norwegian situation, linked to differing value judgements.