Relevant og praksisnær læring for hudpleieelever

Abstract

Problemstillingen for denne masteroppgaven er; Hvordan kan elever, yrkesfaglærere og veiledere utvikle en yrkesrelevant læring for hudpleieelever ved praksisopplæring i bedrift og institusjon? Hudpleierutdanningen følger et skoleløp med vg2 og vg3 inne på skolen. Utdanningen har en svak forankring i arbeidslivet. I dette masterprosjektet har vi jobbet med å skaffe samarbeidspartnere ute i bedrifter og institusjon som har vært villige til å ha elevene i praksis over et lengre tidsspenn. Det har vært fokus på å legge til rette for læring gjennom praksis. Jeg valgte å gjennomføre oppgaven som aksjonsforskning, da denne tilnærmingen er godt egnet til å ta tak i utfordringer og gjøre endringer for å forbedre praksis. Jeg er i stor grad inspirert av aksjonsforskeren Hilde Hiim. Masteroppgaven tar utgangspunkt i kvalitative data og informasjon er hentet inn både via logger, samtaler, intervjuer og observasjoner. For å belyse problemstillingen og forskerspørsmålene har jeg valgt å bruke Illeris sine perspektiver på læring, og Lave & Wengers teorier om situert læring og praksisfellesskaper. I tillegg til disse er Dreyfus & Dreyfus kompetansemodell benyttet. Gjennom drøftingsdelen av prosjektet blir ulike sider ved praksis i institusjon og bedrift redegjort for. Det er spesielt lagt vekt på hvilke muligheter og utfordringer prosjektet brakte med seg for aktørene. Prosjektet har vist at det fremdeles er utfordrende å skaffe bedrifter som er villige til å forplikte seg til å ha hudpleieelever over tid. Det viser seg at, i bedrifter hvor flere tar ansvar for elevene, blir læringsutbyttet bedre. Rammene i de ulike bedriftene har også stor betydning. Tid til å veilede elevene og finne varierte og komplekse arbeidsoppgaver var en av de største utfordringene. Funn viser også hvor viktig det er med tett oppfølging fra yrkesfaglærer. I institusjonspraksisen viste det seg at faglig trygghet ble ekstra vesentlig da de her møtte større utfordringer med kommunikasjon og tilpasning av arbeidssituasjoner. Funn viser at det er et stort potensiale i å benytte institusjon som en læringsarena. Prosjektet viser at det er et stort potensiale i praksis i institusjon og hudpleieklinikk under de rette forutsetningene, og at en vekselvirkning mellom disse arenaene og skole, kan bidra til utvikling av yrkeskompetansen. Jeg håper denne masteroppgaven kan være et innlegg til debatten om faget bør bli et lærefag.

The main issue of this Master Thesis in vocational Education is; “How can students, vocational teachers and supervisors develop a vocationally relevant learning for skin care students in practice training in company and institution?” Skincare training follows a two-year long course in school (vg2 and vg3). Education has a weak foundation in working life. In this Master Thesis, we have been working on providing collaborators in companies and institutions that have been willing to give students internships over a longer period of time. There has been a focus on facilitating learning through practice. I chose to perform the task as action research, as this approach is well suited to address challenges and making changes to improve practice. I am inspired by action researcher; Hilde Hiim. This Master Thesis is based on qualitative data and information is collected through logs, conversations, interviews and observations. To elucidate the main issue and the research questions, I have chosen to use Illeris’s perspectives on learning, and Lave & Wenger's theories about situated learning and practice communities. In addition to this, Dreyfus & Dreyfus's model of competence is used. Throughout the discussion part of the project, various aspects of practice in institution and company are explained. Special attention has been given to the opportunities and challenges that the project led to for the participants. The Master Thesis has shown that it is still challenging to get supervisors in skin care clinics who are willing to commit to students over time. It turns out that in companies where more employees take responsibility for the students, learning outcomes are improved. The framework factors in the various companies are also important. Time to guide students and find varied and complex work tasks were the biggest challenges. Findings also show how important it is with close follow-up from the vocational teacher. The institutional practice showed that professional competence became extraordinary as they faced major challenges with communication and adaptation of work situations. Findings show that there is great potential in using an institution as a learning arena. This project shows that there is a great potential in practice in institution and skin care clinics under the right circumstances, and that interaction between these arenas and school, can contribute to the development of professional competence. I hope this Master's thesis may be a contribution to the debate about if this profession should become an apprenticeship.