| dc.description.abstract | Vi lever i en tid der manuelt arbeid har mistet noe av sin status. Samfunnet etterspør på samme tid håndverk av høy kvalitet. Yrkesstolte håndverkere har tradisjonelt sett sørget for og sikret denne kvaliteten. Samtidig har yrkesstolte arbeidere tatt ansvar for trivsel på arbeidsplassene, og for å skape ryddige forhold for håndverkerne. Samfunnet og bransjen er avhengig av yrkesstolte håndverkere, men yrkesstoltheten blant for eksempel tømrerlærlingene, er sjelden diskutert. Jeg har derfor ønsket å utforske tømrerlærlingenes yrkesstolthet, og min problemstilling er: Hvor bevisst er lærlinger når det gjelder yrkesstolthet i tømrerfaget? Yrkesstolthetsbegrepet har stått sentralt, og en dokumentgjennomgang belyser og innsirkler begrepet for å vise hvordan begrepet forstås i denne undersøkelsen. Problemstillingen er besvart gjennom en kvalitativ studie, og i rapporten fokuseres det på tømrerlærlingenes egne fortellinger. Datagrunnlaget er samlet inn gjennom individuelle, kvalitative forskningsintervjuer med tømrerlærlinger og opplæringsansvarlige i utvalgte entreprenør- og tømrerbedrifter. Utvelgelsen av informanter ble basert på bedriftenes ulike ordretilgang.
Undersøkelsen handler om å skaffe mer kunnskap om hvordan tømrerlærlingene forholder seg til yrkesstolthet, hva den betyr for lærlingene og for kvaliteten på håndverket. Tidlige funn avdekket at bedriftenes ordretilgang ikke påvirker lærlingenes bevissthet til yrkesstolthet, men at lærlingenes forhold til yrkesstolthet ble preget av motivasjon, samt faglig- og sosial kompetanse. Det viste seg at tømrerlærlingene hadde stor bevissthet rundt yrkesstolthet, og de fant glede og inspirasjon i det de bygget. Lærlingene fortalte om hvordan de utførte arbeidsoppgavene med en kvalitet over normene, selv om dette kunne dreie seg om millimeteravvik som ingen andre enn lærlingen ville oppdaget. Miljøet i bedriften var avgjørende for å kunne skape et slikt engasjement, og lærlingene opplevde at positive holdninger i praksisfellesskapet smittet over på dem. Lærlingene trakk også fram hvordan berettiget ros fra kollegene i sosiale situasjoner påvirket deres motivasjon. Funnene viser at intervjupersonenes yrkesstolthet vokste i takt med deres utvikling av kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Et vesentlig funn dreier seg om at holdninger veier tyngst av disse tre faktorene, fordi opplæringsansvarlige trakk fram at dårlig holdninger stod i veien for lærlingens utvikling av kunnskaper og ferdigheter. Samtidig kan yrkesstolthet ses som en indre drivkraft, en individuell refleksjon, som lærlingene har rundt kvaliteten på eget arbeid. I så måte ligger yrkesstolthet tett opp til den enkeltes holdning til eget arbeid. | en |
