Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorPettersen, Kjell Sverre
dc.contributor.advisorSpilling, Runa (Orkla Foods)
dc.contributor.advisorBrunborg, Linn Anne (Orkla Foods)
dc.contributor.authorØien, Inger-Elisabeth
dc.contributor.authorRue, Renate
dc.date.accessioned2018-09-13T11:00:18Z
dc.date.available2018-09-13T11:00:18Z
dc.date.issued2018
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10642/6161
dc.descriptionMaster i samfunnsernæringen
dc.description.abstractBakgrunn: Verdens matproduksjon og forbruk har betydelig og økende negativ effekt på miljøet. I løpet av få tiår har et multinasjonalt industrielt jordbrukssystem endret matproduksjonen og samtidig forbrukernes preferanser og etterspørsel. Nordmenns forbruk av matvarer beregnes til å være 25% av Norges totale klimagassutslipp. Forbrukere, produsenter, distributører og myndigheter oppfordres til å ta ansvar for matforbruket vårt. Norske forbrukere har generelt positive holdninger til bærekraftig mat, likevel gjenspeiles ikke dette i deres faktiske innkjøp. I tillegg mangler de nøyaktig og praktisk informasjon om hvordan de kan redusere sitt klimafotavtrykk. Formålet med denne masteroppgaven var å kartlegge forbrukeres kunnskaper om, holdninger til og innkjøpsmengde av bærekraftige matvarer. Metode: Det ble utviklet en elektronisk spørreundersøkelse med spørsmål om kunnskap, holdninger og innkjøpsmengde av bærekraftige matvarer. N=376 besvarte undersøkelsen på stand i dagligvarebutikker øst og vest i Oslo. Det ble utført statistiske analyser av datamaterialet, hvor faktoranalyse og reliabilitetsanalyse ble benyttet for å etablere konstrukter, deretter parametriske tester for å finne eventuelle forskjeller i gjennomsnittskår. Lineær multippel regresjonsanalyse ble brukt for å predikere varians i den avhengige variabelen Bærekraftig innkjøpsmengde. Resultater: Deltakernes gjennomsnittsskår for Kunnskap var 8 av 12 poeng. De hadde positive holdninger til holdningskonstruktene Matinnkjøp (4,30 av 6), Tiltak (4,86 av 6) og BNL (4,23 av 6). Gjennomsnittsskår på Bærekraftig innkjøpsmengde var 25 av 36 poeng. Prediktorene Å ha barn under 18 år boende i husstanden, begrenset Kunnskap, å være Samboer/Gift og positive holdninger til Matinnkjøp kunne forklare 18 % av den oppnådde variansen i den avhengige variabelen Bærekraftig innkjøpsmengde. Konklusjon: Til tross for begrenset utvalgsstørrelse og manglende mulighet til generalisering av funn, antyder resultatene at målgruppen har forholdsvis gode kunnskaper om, positive holdninger til og relativt høy innkjøpsmengde av bærekraftige matvarer. Imidlertid er det nødvendig med ytterlige forskning på dette felteten
dc.language.isonben
dc.publisherOsloMet - storbyuniversitetet. Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeiden
dc.relation.ispartofseriesMAEH;2018
dc.subjectForbrukereen
dc.subjectKunnskapen
dc.subjectHoldningeren
dc.subjectMatinnkjøpen
dc.subjectBærekraftige matvareren
dc.subjectBærekraftig kostholden
dc.subjectBærekraften
dc.titleForbrukeres kunnskap om, holdninger til og innkjøpsmengde av bærekraftige matvareren
dc.typeMaster thesisen
dc.description.versionpublishedVersionen


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel