Didaktiske prinsipper for relevant yrkes- og profesjonsutdanning

Abstract

Denne avhandlingen studerer utvikling av didaktiske prinsipper for relevant yrkes- og profesjonsutdanning gjennom aksjonsforskning. Det innebærer utviklingsforsøk med yrkes- og profesjonsretting av innhold, arbeidsmåter og vurderingsformer på to utdanningsnivåer: Det ene ved yrkesutdanningen i videregående skole (vgs.) og det andre ved Universitets- og høgskolepedagogisk basiskompetanse (UHped) ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Det handler om didaktisk planlegging og gjennomføring av undervisning og vurdering som er basert på analyse av yrkesoppgaver og kvalifikasjonsbehov i yrkesutøvelsen og samfunnet. Relevant utdanning er sentralt fordi mange av dagens yrkes- og profesjonsutdanninger ikke oppleves relevant for yrket det utdannes til. Både studenter og lærere rapporter om manglende sammenheng mellom utdanningsinnholdet og kvalifikasjonsbehovene i yrkene, knyttet til teoretisk og praktisk innhold og elevers yrkesplaner. Yrkesutøvelsens og samfunnets hurtige endringer fører til behov for livslang læring. Dermed er det sentralt å rette søkelyset på utvikling av felles didaktiske prinsipper for relevans i yrkes- og profesjonsutdanning, for senere mestring i yrkesutøvelsen. I avhandlingen tar jeg utgangspunkt i tidligere forskning om relevansproblematikken og et pragmatisk teoretisk perspektiv på yrkes- og profesjonsdidaktisk relasjonstenkning og læring. En viktig forskjell på den pragmatiske pedagogiske tenkningen versus konvensjonell pedagogisk tekning er at innhold, undervisning og vurdering her er basert på selve yrkesoppgaven. Det vektlegges utvikling av helhetlig yrkeskompetanse, i stedet for kontekstfri abstrakt teori. I avhandlingen er det læreres utvikling av og erfaringer med didaktiske eksempler på yrkes- og profesjonsretting som fremheves, og studenters og elevers opplevelse av relevans. Avhandlingens hovedproblemstilling er: Hvordan kan relevant yrkes- og profesjonsutdanning utvikles gjennom yrkes- og profesjonsretting av innhold, arbeidsmåter og vurderingsformer? Hvilke didaktiske prinsipper utpeker seg som sentrale? Følgende tre forskningsspørsmål er belyst i tre artikler: 1. Hvilke muligheter viser Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06) for yrkesretting og yrkesdifferensiering? 2. Hvordan kan vurderingsverktøy fremme yrkesrelevant opplæring? 3. Hvordan kan profesjonsretting og studentaktivitet gjennomføres i profesjonsutdanninger? Artikkel 1 handler om profesjonsretting av teorien og yrkesdifferensiering. Den bygger på analyse av LK06 og utvikling av didaktiske eksempler på yrkesretting og yrkesdifferensiering i vgs. Resultatene viser både stort handlingsrom i LK06 for yrkesretting og –differensiering, og programplaner som er mer kunnskapsbaserte enn kompetansebaserte. Ifølge lærerne, fremmer elevmedvirkning, yrkesretting og –differensiering elevers motivasjon og læringsutbytte. Det oppleves av elevene som meningsfullt og relevant, noe som indirekte kan bidra til å hindre frafall i vgs. Noen lærere er derimot mindre opptatt av yrkesretting, ifølge deltakende lærere. Særlig ved brede programfagsområder, opplevde lærere utfordringer med yrkesretting. Artikkel 2 handler om utvikling av eksempler på vurderingsverktøy for yrkesrelevant opplæring. Resultatene viser at vurderingsverktøy som er kjent for elevene, kan ifølge lærerne føre til økt motivasjon og økt læringsutbytte. Vurderingsverktøyene innebærer kjennetegn basert på analyse av yrkesoppgaver som grunnlag for læreplananalyse og vurdering knyttet til helhetlig yrkeskompetanse. Kjennetegnene er beskrivelser av kvalitetsnivå på måloppnåelse. De inkluderer også nøkkelkompetanse, som f.eks. nøyaktighet og ansvarlighet. Resultatene viser at stor grad av elevmedvirkning, egenvurdering og kjennetegn knyttet til helhetlig yrkeskompetanse bidrar til økt motivasjon og læringsutbytte, samt yrkesrelevans. Lærere opplever også utfordringer knyttet til vurdering av helhetlig yrkeskompetanse fordi læreplaner og vurderingsforskriften tolkes ulikt. Artikkel 3 handler om profesjonsretting og studentaktivitet inspirert av Flipped Classroom (FC). Lærerne opplever forskningsforsøk med didaktisk undervisningsplanlegging med utgangspunkt i yrkesoppgaven som nyttig og relevant ved UHped. Innhold, undervisning og vurdering basert på analyse av yrkesoppgaven og –utøvelsen var ukjent praksis ved studiestart. Det samme kan også hevdes om analyse av deltakernes ulike fagplaner som grunnlag for innhold knyttet til yrkesoppgaver og helhetlig yrkeskompetanse. Lærerne opplevde utfordringer med vurderingsverktøy som etterspør mest teoretisk kunnskap i stedet for helhetlig yrkeskompetanse. Ifølge deltakende lærere, virker imidlertid noen lærere mer opptatt av egen fagdisiplin enn profesjonsretting. De samlede resultatene fra aksjonsforskningen viser utfordringer med yrkes- og profesjonsretting. Ifølge deltakende lærere er det fremdeles lærere som er mindre og til dels lite opptatt av yrkes- og profesjonsretting. Noe av årsaken kan være liten og til dels manglende tradisjon for yrkes- og profesjonsretting i enkelte yrkesutdanninger og særlig i profesjonsutdanninger. Mens sammenheng mellom teori og praksis er mer kjent, virker det som opplæring av helhetlig yrkeskompetanse er mer ukjent, særlig i profesjonsutdanninger. Det gjelder både undervisning og vurderingsformer. Samtidig utviklet lærere i delprosjektene gode eksempel på relevant innhold, arbeidsmåter og vurdering. Disse resultatene peker mot sentrale felles didaktiske prinsipper for relevans på begge utdanningsnivåene. Kjernen i prinsippene er analyse av yrkesoppgaver og - utøvelse som utgangspunkt for læreplananalyse og undervisningsplanlegging. Det innebærer praktisk-teoretisk planlegging av innhold, undervisning og vurdering. Koherens og helhetlig yrkeskompetanse er viktig. Resultatene viser også behov for videre utvikling av utdanningskultur, læreplaner og didaktisk kompetanse ved både yrkes- og profesjonsutdanninger.

This thesis studies through Action Research the development of relevant vocational and professional education through a job and occupational- related approach. The thesis examines didactical principles in developing relevance on two educational levels: One, using action research, in vocational education within Upper secondary education and the other in a teacher-training programme for professional educators at Oslo and Akershus University College of Applied Sciences. Development of didactical knowledge and principles of relevance involves jobspecific focus on content, methods, and assessment in vocational and professional education. This involves didactic planning and implementation of both teaching and assessment, based on analysis of occupational tasks and qualification requirements in professional practice and in society. Relevant education is vital, because many of today's vocational and professional educations are not perceived as relevant for the job or profession they are educating for. Both students and teachers report on a lack of coherence between educational content and occupational requirements in theoretical and practical content and learners’ career plans. Work content and rapid developments in society necessitate a need for lifelong learning. It is therefore essential to focus on common didactical principles of relevance in education to ensure continuous mastery of occupational skills. The thesis is based on previous research on relevance and a pragmatic theoretical perspective in professional didactical relational thinking and learning. An important difference between pragmatic versus conventional educational thinking is that content, teaching and assessment are based on the occupational tasks. The focus is development of comprehensive vocational competencies rather than context-free abstract theory. The thesis highlights the teachers' development of and experiences with didactical examples of vocational and professional job specifics along with students' and learners' experience of relevance. The main research issue is: How can relevant vocational and professional education be developed through vocational and professional job- related content, teaching methods and forms of assessment? Which didactical principles are seen to be most significance? The following research questions are examined in three articles: 1. What possibilities does Knowledge Promotion (LK06) Curricula have for jobrelevance and vocational differentiation? 2. How can assessment tools promote job- relevant training? 3. How can occupational relevance and student activity be managed in professional educations? Article 1 focuses on occupational- relevant theory and job differentiation. It entails analysis of LK06 and development of didactic examples of job- relevance and vocational differentiation in Upper secondary education. The results show large leeway in LK06 for both these aspects although some programmes are more knowledge than competency based. According to the teachers, learner participation, job functions and differentiation promoted motivation and increased learning. These were perceived by learners as meaningful and relevant, and thus may help in preventing dropout in schools. According to the participants, some teachers were not concerned with job- relevant learning. Especially in programmes with a broad spectre of occupations teachers experienced relevance challenges. Article 2 focuses on development of assessment tools for relevant vocational training. The results show that, assessment tools familiar to learners lead to increased motivation and improved learning. The assessment tools are comprised of standards based on job-task analysis as a basis for curricula analysis, and vocational competence. Standards are quality descriptions of achievement levels which include key skills such as accuracy and accountability. A high degree of learner participation, self-assessment and standards contributed to increased motivation, learning and vocational relevance. Teachers also experienced challenges in interpreting curricula and with assessment regulations for vocational competence. Article 3 is focused on professional relevance and student activity, inspired by Flipped Classroom (FC). Teachers with the University college teacher-training programme experienced attempts at occupational - related didactical teaching planning useful and relevant. Occupational based content; teaching and assessment were not common practice at the start of the teaching course. The same can be argued with regard to analysis of the participant’s different curricula as a basis for achieving overall professional competence. The teachers experienced challenges with knowledge focused assessment tools as opposed to professional competencies. The participants put forward, that some teachers seem more concerned with their own subject area than professionally relevant teaching. The thesis’ overall results show challenges in job- related vocational and professional education. According to the participants there are still teachers who are not very concerned with or interested in job- related learning. This can partly be due to little tradition for jobrelated learning in certain vocational programmes and particularly in professional education. While the relationship between theory and practice is widely accepted, it appears that learning comprehensive vocational competencies is fairly unknown, especially in professional education. This applies to both teaching and assessment activities. At the same time teachers in the study developed good examples of relevant content, teaching methods and assessment. These results point to common central didactic principles of relevance for both educational levels. The core of the principles being the analysis of occupational tasks and work practice as a basis for curricula analysis and planning of teaching. This includes practical-theoretical planning of content, teaching and assessment. Coherence and comprehensive vocational competencies are essential. The results also show a need for further development of educational culture, curricula and didactic competence in both vocational and professional education.