Et velfungerende leiemarked?

Abstract

Norsk boligpolitikk er preget av en tydelig prioritering av eierboligen, og hovedmålet er at flest mulig skal ha mulighet til å eie egen bolig. Denne eierlinjen har bidratt til en stemoderlig behandling av leiesektoren. Mange har derfor tatt til ordet for en revitalisering av leiemarkedet ved å legge til rette for et større innslag av profesjonell utleie. I denne artikkelen argumenterer vi for at dette er vanskelig å oppnå innenfor rammene av dagens bolig- og skattepolitikk. Med utgangspunkt i begrepet stiavhengighet begrunner vi dette med at historisk betingede rammebetingelser i boligpolitikken bidrar til å strukturere oppfatningene av hva som er mulig og ønskelig med hensyn til politisk endring i boligsektoren.

Norwegian housing policy is characterized by a clear favouring of homeownership. The main aim is to make it possible for most citizens to be able to become owner-occupiers. The emphasisis on homeownership has resulted in giving a lower priority to the rental sector. Today, the Norwegian private rental market is dominated by small-scale landlords letting out one or a few units. Most landlords are homeowners letting out a part of the dwelling they are residing in. Some disadvantaged groups face great trouble finding acceptable and affordable housing in the current private rental market. Many commentators have therefore called for a revitalization of the rental market by facilitating a greater segment of professional landlords. In this article, we argue that this is difficult to achieve within the framework of the current housing and tax policy. Using the concept of path dependency, we identify historically determined conditions in housing policy that contribute to structuring perceptions of what is possible and desirable for political change in the housing sector.