Forebyggende psykisk helsearbeid i kommune - fra politikk til praksis

Abstract

Dette masterprosjektet handler om forholdet mellom politikk og praksis i kommunalt forebyggende psykisk helsearbeid. Bakgrunnen for prosjektet er min interesse i å få vite mer om hva slags type forebyggende arbeid som faktisk tilbys. Forebyggende psykisk helsearbeid er ikke definert konkret i de mandat som er gitt til kommunen fra stat og regjering. Derfor blir hva som settes i gang av tiltak og hvordan kommunene jobber varierende blant ulike kommuner. Dette skjer som en naturlig følge av at det er opp til kommunene selv, og de fagpersonene de har ansatt å fortolke mandatet og iverksette tiltak. Min problemstilling er todelt: 1) Hvordan tolkes regjeringen og statens forventninger til forebyggende psykisk helsearbeid i kommunen? 2) Og hvordan arbeider kommunene i praksis? Intervju med fagpersoner i fire ulike kommuner i samme geografiske område, danner det empiriske grunnlaget for analysen. Informantene innehar ulike stillinger og roller i de fire utvalgte kommunene. Dette gir ulike perspektiver og erfaringer med det forebyggende psykiske helsearbeidet. Samtidig utgjør de alle en rolle i det byråkratiske systemet beskrevet av Michael Lipsky, med fokus på bakkebyråkratenes rolle. Det er disse som har til arbeid å sette uklare og ofte tvetydige målsetninger ut i praksis. Analysen av intervjuene viser at det er enkelte forskjeller mellom kommunenes tolkninger av det forebyggende psykiske helsearbeidet. Likevel er det store likhetstrekk mellom hvordan kommunene organiserer arbeidet. Jevnt over er hovedfokuset satt på det primærforebyggende arbeidet, hvor tverrfaglig samarbeid mellom ulike instanser står sterkt. Av tiltak så er det i stor grad åpen dør ved skolehelsetjenesten som er første prioritering av tiltak, og for informantene sett på som det viktigste tiltaket. Videre er det stor satsing på gruppearbeid som arbeidsform med barn og ungdom. Samtlige av kommunene hadde utarbeidet mange grupper, for å møte ulike problemstillinger, og for ulike grupper ungdom. Videre viser analysen at de ansatte i kommunene bekymrer seg for sykeliggjøring av ungdom, samt behandling av ting som kan forstås som normale utfordringer i menneskets utvikling. Det er tydelig at de utvalgte kommunene jobber med mange like tilnærmingsmåter, der tre av de fire utvalgte kommunene jobber med modellen utviklet av stangehjelpa i Stange kommune som ideal. Avslutningsvis konkluderer jeg med at tydeligere rammebetingelser fra staten, der utøvelse av skjønn enda vil være en mulighet, vil være med å sikre et jevnbyrdig psykisk helseforebyggende arbeid på tvers av kommunegrenser. Selv om det faglige skjønnet er viktig for å møte lokale utfordringer, vil et tydeligere mandat fra staten til kommunene være med å skape en trygghet for de ansatte i de ulike tjenestene.

This master thesis is about the preventative psychiatric health care for children and youths in four selected municipalities. The background for the project is my personal interest in preventative health care, with a special concern for which types of health care are provided, and to what degree these are available to the community. The details on what preventative psychiatric health care involves, is not well defined in the mandates given by the government, and the responsibility of interpreting the mandates and implementing measures is left to the municipalities. As a result, a large variation in the approach to psychiatric health care and the preventative measures taken is observed between the municipalities. This variation forms the basis for the aim of this study, which is divided into two parts: 1) How do the municipalities interpret the mandates given by the government on preventative psychiatric health care? 2) How is preventative psychiatric health care carried out in the municipalities? The empirical basis of the analysis consists of interviews with competent personnel in four municipalities located in the same geographical area, the south-east of Norway. The positions held by the informants vary, providing diverse perspectives and experiences with regards to psychiatric health care. Moreover, they complement each other in the bureaucratic system as described by Michael Lipsky, focusing on the role of street level bureaucrats tasked with implementing the obscure and often ambiguous objectives included in the mandates. Although the interview analysis shows differences between how the municipalities interpret the mandate for preventative psychiatric health care for children and youth, there are more similarities when it comes to the practical implementation of the policies. The main focus is on the primary preventative work, where intersectional collaboration is the preferred mode of action. An open door policy in the school health services is a priority. Furthermore, teamwork seems to be the preferred mode of action when working directly with children and youth, where all municipalities are arranging groups for different purposes and different groups of children and youth. The interviewed personnel shared a concern about pathologisation of youth, and treating things that otherwise can be seen as a normal part of human development. While several models are at work, “Stangehjelpa”, a model for practice developed in the Municipality of Stange, serves as an ideal for three of the municipalities. In conclusion, a well defined governmental framework that still leaves room for judicial assessment, will assist to ensure that the preventative psychiatric care measures are comparable between different municipalities. To face local challenges, the capacity for judicial assessment is important, and a more clear-cut mandate from the government will provide a safer environment for health care service professionals to operate in.