Internasjonaliseringens betydning for utvikling av samhandlingskompetanse: “Jeg har fått et mer åpent sinn og forståelse for andre”

Abstract

Verden slik den er i dag trenger flere mennesker med internasjonal kompetanse “Styrket internasjonalisering er viktig for å gi norsk utdanning et kvalitetsløft.” er SIU´s satsningsområde i strategiplanen 2017-2021. Dette sammenfaller med vår interesse og erfaring fra internasjonal praksis i videregående skole. Vår skole har i tretten år gjennomført prosjekter hvor Vg 2 helsefagarbeidere har hatt praksis på et sykehjem i Hellas. Gjennom vårt arbeid med denne praksisen har vi erfart at helsefagarbeider elevene forteller om en positiv læringsprosess. Dette førte til at vi ønsket å se nærmere på hvordan denne prosessen påvirker utviklingen av samhandlingskompetanse som er nødvendig i yrkesutøvelsen. Vår problemstilling er: Hvilken betydning har internasjonal praksis for elevenes utvikling av samhandlingskompetanse for helsefagarbeideren? For å få svar på problemstillingen valgte vi å benytte kvalitativ metode til datainnsamlingen. Vi intervjuet syv tidligere elever som representanter for to ukers praksis ved et sykehjem i Hellas, i løpet av de siste ti årene. Resultatene fra intervjuene viser at elevene har gjort erfaringer som påvirker dem i deres yrkesutøvelse. Erfaringene som informantene forteller om beskrives som mestring i samhandlingen. Informantene forteller om en livslang læring gjennom refleksjon av mestring uavhengig om det er ett eller ti år siden. De syv informantenes beskrivelser er i overraskende grad sammenfallende og de sier det samme på hver sin måte. Informantene forteller om mestring av en samhandling der de må bruke seg selv, avkledd for språk og kjente rammer. Innholdet i det informantene fortalte om var mer konkret enn det vi først hadde forventet. De fortalte om spesielle episoder, som førte til at vi fant det nødvendig å se nærmere på mikro samhandlingen og ikke den generelle samhandlingen. På bakgrunn av empirien stilte vi oss følgende spørsmål: Hva var det i denne mikro samhandlingen som førte til mestring og utvikling av samhandlingskompetanse? Var det det “gylne øyeblikket” i det korte møtet som var kjernen i opplevelsen og som gir grunnlag for mestring i den nære samhandlingen mellom to personer? For å se nærmere på denne kjernen måtte vi gå tilbake til de transkriberte intervjuene og se mer på detaljene i informantenes beskrivelser. Ved ny gjennomgang av intervjuene så vi at informantene reflekterer over disse korte øyeblikkene hvor mennesker møtes. De reflekterte mer over mestringen i disse møtene enn over annen samhandling i denne praksisperioden. I nyere litteratur og førende dokumenter blir samhandlingskompetanse trukket frem som et viktig moment i utdannelsen av fremtidens fagarbeidere i forhold til den økende globalisering. Fagarbeidere skal være gode på samhandling generelt og ivareta den nære relasjonen til enkeltindividene i mikrosamhandling. Våre funn i gjennomgangen bekrefter at internasjonal praksis har betydning for elevenes utvikling av samhandlingskompetanse. Kompetansen har betydning i et samfunnsperspektiv og helserelaterte fokusområder hvor personsentrert omsorg er sentralt. På bakgrunn av dette mener vi at internasjonal praksis bør implementeres og forankres i større grad i skolenes handlingsplaner og daglig arbeid. Internasjonal praksis fører til rask utvikling av samhandlingskompetanse, dette er spesielt viktig innen HO-fagene hvor kommunikasjon og samhandling er nøkkelbegreper i yrkesutøvelsen.