| dc.description.abstract | Det har i den senere tid vært et økende fokus på vurdering i norsk skole. Vurdering for læring og tilpasset opplæring er nasjonale føringer man som skoleeier og lærer forplikter å forholde seg til. Mitt prosjekt tar for seg vurdering sett i forhold til utvikling av leseferdigheter i grunnskolen. Variasjonen innenfor normalområdet i leseutviklingen er stor, noe som fordrer tilpassing. Mye av vurderingen som foregår i skolen i dag er aldersnormert, og utelukker tilpassing. Mestring er nødvendig for å kunne utvikle av en positiv attribusjonsstil og opprettholde motivasjonen for lesing. Mangelfulle leseferdigheter settes i forbindelse med frafallet i den videregående opplæringen.
Leseutvikling forutsetter leseopplæring, og tilpassing er en forutsetning for å lykkes. Dette synes det å være stor enighet om i teorien og det kan trekkes paralleller til annen læringsteori. Vurderingen skal støtte leseutviklingen dersom den skal kunne sies å være læringsfremmende. Vurdering gjennom testing gir mulighet for å fange opp dem som sliter, men testing kan og bidra til feilutvikling og stagnasjon. Dette gjelder spesielt for de svake leserne. Gjennom å vise til teori og forskning samt å gjennomføre intervjuer, søker jeg svar på problemstillingen: Hvordan planlegge testing av leseferdigheter der vurdering for læring og tilpasset opplæring står i fokus?
Jeg har valgt det kvalitative forskningsintervjuet som metodisk tilnærming for innsamling av data og har gjennomført dybdeintervjuer med eksperter innenfor lesing. I følge informantene er det behov for både aldersnormert og tilpasset testing, da de ulike formene har hver sin funksjon. I planleggingen av et testforløp er det i følge informantene viktige forhold å ta hensyn til. Blant annet bør man kommunisere til elevene hvorfor de testes og hva som forventes av dem, resultatene bør ikke brukes som konkurranseelement, testens innhold bør være egnet i forhold til hva man undersøker og testingen bør føre til tiltak ved behov. Aldersnormert testing bør heller ikke forkomme for ofte.
Det å se hele mennesket, viser seg å kunne ha stor betydning for den enkeltes leseutvikling. Herfra kan man trekke linjen videre til den enkeltes funksjonalitet i et utdannelsesløp og senere i arbeidslivet – noe som berører samfunnet vi lever i. | en |
