| dc.description.abstract | Skoleutvikling står i fokus i denne masteravhandlingen. Et av regjeringens satsningsområder for å heve kompetansen i skolene er trekantsamarbeidet mellom skoler, skoleeier og forskningsmiljø. Skoleutviklingsprosjekter settes i verk for å styrke den enkelte lærer så vel som å bidra til en kollektiv kompetanseutvikling på organisasjonsnivå. I denne avhandlingen evalueres SKUP, et skolebasert kompetanseutviklingsprosjekt. Det er gjennomført intervjuer der informantene representerer både fylket, kompetansemiljøet og ledere og lærere på en deltagerskole.
Deltagerskolen i denne studien har en stor andel yrkesfaglige elever og relativt store utfordringer når det gjelder fravær. Det er viktig at kompetansehevingsprosjekter treffer kjernen i det det bør fokusere på for å kunne styrke utdanningen og få ned frafallet. Yrkesfaglærernes utgangspunkt, utfordringer og kompetansebehov fremstilles her som et eksempel på hvordan tilpasninger av innhold, rammer og gjennomføring kan være avgjørende i skoleutviklingssammenheng. SKUP-prosjektet skulle treffe alle med sin tematikk.
Problemstillingen er: Hvordan kan et skoleutviklingsprosjekt bidra til at yrkesfaglærere oppnår en kompetanse som er relevant for å nå organisasjonens målsettinger?
Studien diskuterer informantenes synspunkter på gjennomføringen av ulike faser i et utviklingsprosjektet. Ved hjelp av skoleutviklingsteorier, tidligere forskning på tilsvarende prosjekter og yrkespedagogiske perspektiver belyses empirien. En innholdsanalysen av semistrukturerte intervjuer har gjort det mulig å håndtere datamengden, selv om referanserammen er bred og temaområdene mange.
Diskusjoner i avhandlingen kommer med innspill innenfor tre saksforhold:
1.Evalueringen av prosjektet SKUP spesielt.
2.Bidrag inn i diskusjonen om hvordan man kan lykkes med skoleutvikling generelt.
3.Bidrag til drøfting av hvilke kompetanse en yrkesfaglærer trenger for å videreutvikle fag- og yrkesopplæringen.
Måling av effekten av utviklingsprosjekter er spesielt vanskelig når det parallelt pågår mange forskjellige tiltak, samarbeid og endringer. Man kan ikke generalisere ut fra de dataene som er kommet frem i undersøkelsen, men dataenes reliabilitet og problemstillingens validitet er vel begrunnet.
Det påpekes flere forhold som har betydning for om yrkesfaglæreren får en relevant kompetanseutvikling, og om prosjektene bidrar til endringer eller ikke. Viktige funn er på hvilke måter lærerne bør være mer involvert i prosjektutviklingsfasen. Videre hvorfor fagdidaktikk og yrkesdidaktikk bør ha en sentral plass i pedagogiske utviklingsprosjekt i videregående skole. Dernest betydningen av at det som utvikles, og som skal institusjonaliseres inn i ordinær drift, er utviklet på egen deltagerskole under prosjektperioden. Ledelse fremheves som svært sentralt, og nøyaktighet på alle nivåer er avgjørende i skoleutviklingsarbeid | language |
