Lean organisering i norsk arbeidsliv: slutten på medvirkning?

Abstract

Den norske samarbeidsmodellen blir bejublet og utforsket for tiden, vanligvis definert som samspillet mellom velferdsstat, makroøkonomiske styringsmodeller og trepartssamarbeidet. Vi ser i denne artikkelen mer spesifikt på virksomhetsnivået, hvor bred medvirkning fra ansatte er et sentralt kjennetegn ved den norske modellen. Samtidig har lean organisering gjort sitt inntog i norsk arbeidsliv, en organiseringsform som i følge noen studier fører til snevre kontrollspenn, lav autonomi og høyt arbeidspress, og således kunne utgjøre en trussel mot den norske samarbeidsmodellen på virksomhetsnivå. Vi har sammenlignet lean organisering i en japansk bedrift som opererer etter Toyota-modellen med en norsk bedrift som har lange samarbeidstradisjoner. Våre funn viser at en av dimensjonene ved medvirkning, autonomi blir påført klare begrensninger som følge av lean organisering. Når det gjelder de to andre formene for medvirkning vi har sett på; kontinuerlig forbedring og involvering av fagforening, settes ingen begrensninger som følge av lean organisering i seg selv, disse dimensjonene vil være resultat av organisatoriske valg. Fremgangsmåten for virksomheter er dermed å ta eierskap over konseptene og utvikle dem etter egne behov, ikke å kjøpe og implementere ferdige løsninger. I denne prosessen anbefales fagforeningene å bli invitert med som aktive partnere.