Foredle, forbedre eller forandre? En studie av lærende arenaer
Abstract
I kunnskapsorganisasjoner er kvaliteten på tjenesten knyttet til hva hver enkelt medarbeider yter hver dag. Det kan være ulike måter å forvalte kunnskapen på i organisasjoner, men det er grunnleggende at organisasjonen legger til rette for at det kan skje læring. Arenaer hvor det skjer læring kan være vesentlig for at individet og organisasjonen kan utvikle nye forståelsesrammer, skape nye ideer og reflektere over de erfaringene som er gjort.
Denne masteroppgaven belyser hva som kjennetegner lærende arenaer i kunnskapsorganisasjoner. Den har til hensikt å gi en praksisnær beskrivelse av hvordan organisasjonen kan lykkes med å skape læring og utvikling i sin organisasjon, og på hvilken måte medlemmene opplever nytten for seg selv og organisasjonen som helhet.
Studien tar utgangspunkt i læring som en prosess, og ser på læring som en overføring av to typer kunnskap: taus og uttrykt. Det anvendte teoretiske rammeverket tar i bruk Ikujirō Nonakas læringsbegreper, og er utviklet av Jean Hartley og Maria Allison.
Data er innhentet ved hjelp av kvalitative forskningsintervjuer. Studien viser at de fleste læringsarenaene foregår i rammen av formell møtevirksomhet eller konkrete kompetansetiltak som kurs eller utdanning. De foretrukne arbeidsformene er erfaringsutveksling, målsetting og evaluering sammen med refleksjon. Samhandling i gruppe ved dialog eller samtale er en del av de fleste formelle arenaer, mens uformelle og sosiale arenaer ikke er ansett som viktig for verken læring eller arbeidsklima. Arenaene fremmer hovedsakelig eksternalisering, overføring fra taus til uttrykt kunnskap, og kombinering, bearbeiding av uttrykt kunnskap. Quality in knowledge-based organizations is determined by the service employees provide every day. Knowledge can be managed in multiple ways, but it is essential that the organization facilitates learning to take place. These learning arenas can be of importance to the members and the organization to develop new frames of mind, inspire ideas and reflect upon the experiences made.
This master thesis descripts learning arenas in knowledge organizations. It´s intended to give a practical and useful account on how organizations can succeed with the creation of learning and development, how members perceive their individual benefits and the benefits for the whole organization.
This thesis regards organizational learning as a process involving the transformation of two types of knowledge: tacit and explicit. The analytical theoretical frame makes use of terms developed by Ikujirō Nonaka, and is developed by Jean Hartley and Maria Allison.
Data is collected using qualitative research interviews. The study has shown that most of the learning arenas are regarded as meetings or formal educational measures. The preferred method of learning is sharing experiences, setting goals and evaluation as well as contemplation. Interaction as a group through conversation or dialogue characterizes most of the formal arenas, while informal and social arenas are not regarded as important for either learning nor the work environment. The arenas are mostly designed to promote externalization, the transformation of tacit to explicit knowledge, or combination, the transformation of explicit knowledge.
Description
Master i styring og ledelse