Iverksetting av nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen i kommuner i Vestfold

Abstract

I 2014 publiserte Helsedirektoratet “Nytt liv og trygg barseltid for familien. Nasjonal faglig retningslinje”. I retningslinjen anbefales det at barselkvinner skal tilbys tidlig hjemmebesøk av jordmor i kommunen. Å iverksette denne tjenesten kan i mange kommuner være utfordrende blant annet på grunn på av for lav jordmordekning og begrensede ressurser. Problemstillingen i oppgaven er: “I hvilken grad er den nasjonale retningslinjen for barselomsorgen “Nytt liv og trygg barseltid for familien” iverksatt i kommuner i Vestfold og hva kan forklare om iverksettingen har lykkes eller ikke?” For å svare på problemstillingen benyttes det kvalitativ tilnærming i form av intervjuer og dokumentstudier. Det teoretiske rammeverket dreier seg om styringsforholdet mellom stat – kommune, Van Meter og Van Horns modell for iverksetting, og annen iverksettingsteori. Resultatene i studien viser at anbefalte tiltak i retningslinjen er iverksatt i kommunene i varierende grad. I utgangspunktet ønsker kommunene å følge nasjonale faglige retningslinjer. Ulike faktorer utpeker seg som viktige i forhold til om de lykkes med iverksettingen eller ikke. Kommunene som lykkes med iverksetting av hjemmebesøk av jordmor har styrket jordmortjenestene, i motsetning til kommunene som ikke har lykkes med iverksettingen. Andre viktige faktorer for en vellykket iverksetting er godt samarbeid mellom ledende helsesøster og jordmor, at ledende helsesøster er engasjert og motivert i forhold til iverksettingen av nettopp dette tiltaket, samt at hun systematisk har argumentert oppover i kommunesystemet for en prioritering av jordmortjenestene. At epikrisen fra sykehuset med informasjon om barselkvinnen kommer kommunene sent i hende, utgjør en utfordring for kommunene i forhold til å rekke å komme på hjemmebesøk tidlig nok, slik retningslinjen anbefaler. I kombinasjon med små stillingsbrøker for kommunejordmødrene utgjør dette et hinder for iverksetting av tidlig hjemmebesøk.

In 2014, the national guidelines for postnatal care “Nytt liv og trygg barseltid for familien. Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen” was published by the Norwegian Directorate of Health. The guideline recommends that women who leave hospital after giving birth, should be offered an early visit in their home by the midwife in the municipality healthcare services. An implementation of this service will pose a challenge in many of the municipalities, because of few midwives and limited resources. The focus of this study is two-fold, with the following research questions: To what extent is the national guidelines “Nytt liv og trygg barseltid for familien” implemented in municipalities in Vestfold County, and what can explain whether the implantation is successful or not? To answer these questions, I have used a qualitative approach with interviews and document studies. The theoretical framework includes the relationship between the state and the municipality, and Van Meter and Van Horn`s model for implementation and other implementation theory. The results of the study show that recommendations in the guidelines are implemented to varying degrees. Basically, the municipalities want to follow a national guideline. Various factors stand out as important in terms of whether they succeed with implementation or not. The municipalities that succeed in implementing home visits by midwives have strengthened the midwifery services, as opposed to municipalities that have not succeeded with this implementation. Other important factors for a successful implementation are good cooperation between the leading nurse and the midwife. It is important that the leading nurse is engaged and motivated in the relation to the implementation and that she systematically has argued upward in the municipal system for prioritization of midwifery services. The municipality often receives the discharge summary from the hospital with information about post partum women too late in order to offer the woman early home visit as recommended in the guidelines. In combination with scarce number of municipal midwives, this constitutes an obstacle to the implementation of early home visit.