Mellom profesjon og politikk - Et fenomenologisk studie av barnehagestyrere i krysspress

Abstract

De senere årene har politiske myndigheter i stadig økende grad vist interesse for barnehagefeltet. Sammen med dette opplever barnehagene at detaljstyringen også øker. De politiske beslutningene kan utfordre barnehageprofesjonens faglige integritet. Våren 2015 ble Oslos kommunale barnehager pålagt å bruke en standardisert arbeidsmetode for systematisk oppfølging av bars språkutvikling. Denne standarden innbar elementer som er omstridt i barnehagelærerprofesjonen. Barnehagestyrere ble stående i krysspress mellom overordnede og underordnede, mellom pålegg og fagkunnskap. Jeg har undersøkt hvordan barnehagestyrere opplevde situasjonen i 2015, og hvordan de håndterte det. Problemstillingen jeg vil besvare er: Hva er det som i størst grad styrer barnehagestyrerne i sitt arbeid når de står i krysspress? Studiet har hatt et fenomenologisk design og datainnsamlingen har vært gjort gjennom semistrukturerte intervjuer. I starten var det min plan å analysere og drøfte dataene i lys av ledelsesteori og målstyringsteori, men da jeg startet å bearbeide datamaterialet oppdaget jeg at de tre perspektivene på organisasjon og ledelse, instrumentell, kulturell og myte, var av stor betydning for å forstå barnehagestyrernes opplevelse. Hos barnehagestyrerne fant jeg en frustrasjon over manglende politisk forståelse for hvordan arbeidet på barnehagefeltet foregår og er grunnlagt. De viste også at de ikke jobber tilfeldig, men vurderer arbeidsmetoder kritisk ut fra et pedagogisk perspektiv og med en verdiforankring i barnehageloven og rammeplanen for barnehage. De tydeligste konfliktene mellom profesjon og politikk følger skillene mellom organisasjonsperspektivene, der barnehagestyrerne arbeider i og med et kulturelt perspektiv. Styringselementer som hadde et mer instrumentelt preg opplevde de som mer vanskelig, fordi menneskesynet avviker fra det menneskesynet som er rådende i barnehagekulturen. Styringselementer som bar preg av myteperspektivet ble meningsløse, fordi de manglet normativt rasjonelle begrunnelser. Konklusjonen er at barnehagestyrerne i størst grad hadde latt seg styre av profesjonsintegriteten i denne saken. I tillegg pekte barnehagestyrerne på noen områder som kan bidra til løsninger på hvordan politisk og administrativt nivå lettere kan nå fram med sine mål.