Digital historiefortelling i arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning – arbeidsmåte for individuell og kollektiv læring

Abstract

Artikkelen tar for seg barnehagelærerstudenters og barnehageansattes bruk av digital historiefortelling (DH), som er en arbeidsmåte for refleksjon og læring i høyere utdanning. DH kjennetegnes ved: fortellingens betydningen for læring i forhold til tradisjonell sakprosa, den multimodale dimensjonen og den kreative prosessen hvor fortellingen blir til i en sosial kontekst: fortellersirkelen. Rammen er Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning. Artikkelen baseres på et case: studenten Yvonnes arbeid med DH i egen barnehage. Data er innhentet gjennom observasjon og fortolkes i lys av teorier om læring i praksis, konkretisert til Kolbs erfaringslæringsmodell. Jeg viser at DH tilrettelegger for individuell og kollektiv refleksjon for både studenter og barnehageansatte. Forutsetningen er at ansatte gis muligheter til å delta i studentenes læringsprosesser.

Th is article presents Norwegian Kindergarten Teacher students’ a nd Kindergarten staff’s use of Digital Storytelling (DS), a tool for reflection and learning in higher education. The field of DS ’ research focus on the use of personal narratives in the learning process, multimedia, and the creative process in developing identity and voice in a social context: the Story Circle . The frame is Workplace - based Kinde rgarten Teacher Education . The article is based on a case : student Yvonne’s work with DS in her kindergarten. Data is collected through observation and analyze d in light of theories on learning in practice, concretized to Kolb's experiential learning cycle. Results indicate that D S is a beneficial approach for facilitating both individual and collective reflection . A significa nt condition is that kindergarten staff p articipates in students' learning processes.