Klienten i teksten - En diskursinspirert tekstanalyse av klienten i vedtak om økonomisk sosialhjelp fra NAV

Abstract

Denne studien er en analyse av tekstutdrag fra 32 enkeltvedtak om økonomisk sosialhjelp, fra tre ulike NAV-kontorer på Østlandet. Det teoretiske rammeverket er basert på diskursteori og sosialkonstruktivisme for å belyse hvilke posisjoner klienten tildeles i vedtakstekster om økonomisk sosialhjelp. Studien retter blikket mot klientkonstruksjoner og analysen identifiserer diskurser og subjektposisjoner i tekstene gjennom blant annet bruk av lingvistiske verktøy. Analysen viser hvordan tekstene er i dialog med konteksten og hvordan de gjennomgående fokuserer på visse forhold i klientens liv og utelukker andre. Studien tyder på at vi kan snakke om en diskurs i tekstene som er saklig, rasjonell, instrumentell og usentimental. I tillegg identifiseres en individfokusert diskurs. Analysen peker mot en rådet, opplyst og rasjonell klient som kan nyttiggjøre seg NAVs veiledning. Klientene i tekstene har liten grad av autonomi, da veiledningen retter seg mot hvordan klientene forespeiles å handle på bestemte måter. Når tekstene først og fremst er i dialog med andre institusjonelle aktører, snarere enn med klienten, blir klienten tildelt en posisjon som en ”sak” det tales om og ikke en klient det tales med. Analysen tyder på at klienten blir posisjonert som aktiv og ansvarlig og at tekstene utelukker en hjelpetrengende klient med behov for omfattende tjenester. I diskusjonen argumenteres det for at dette kan henge sammen med nye liberalistiske strømninger i utformingen av tjenestene, som New Public Management. Når NAV i tillegg får definere klientens situasjon er det fare for at klienten må tilpasse seg NAVs tilbud og ikke at tilbudet tilpasses klientens situasjon og behov. Det argumenteres for en mulig fare for krenkelse, når klienten ikke finner sammenheng mellom vedtaksteksten og fortellingen om eget liv. Dette kan rokke ved selvidentiteten til klienten da NAV er en arena hvor klienten arbeider med sin egen identitet gjennom interaksjonen med mennesker, omgivelser og tekster.

This study is an analysis of excerpts from 32 official responses to requests for economic social assistance from three NAV (Norwegian Labour and Welfare Administration) branches in Eastern Norway. The theoretical framework uses Discourse Theory and Social Constructivism to highlight the role given to the client in the text of official responses to requests for economic social assistance. The study investigates the construction of the client in the texts, and the analysis identifies discourses and Subject Positions in the texts through the use of linguistic tools. The analysis shows how the texts are in dialogue with the context and how they consistently focus on certain conditions in the client's life while excluding others. The study identifies a discourse in the texts that can be characterized as factual, rational, instrumental and unsentimental. Additionally, it identifies a discourse focused on the individual. The analysis indicates an advised, enlightened and rational client, able to make use of NAV’s guidance. The clients in the texts have a small degree of autonomy, when the guidance is aimed at a pre-determined set of behaviors. When texts are principally in dialogue with other institutional actors, the client is assigned the role of “a case”, spoken of but not spoken to. The analysis suggests that the client is positioned as an active and responsible individual, the texts rule out a distressed client with a need for comprehensive services. In the discussion it is argued that this is linked to new liberal currents in the development of services, for instance New Public Management. When NAV defines the client’s situation, there is a danger that clients must adapt themselves to NAV’s services as opposed to NAV’s services adapting to client needs. It is further argued that there is a possibility of infringement when there is a mismatch in how clients see their own lives versus how they find their lives reflected in the official responses. This perceived variance has potential to alter client self-identity, as NAV is an arena where the client works on their own identity through interaction with people, environments and texts.