Teenage motherhood : dilemma or delight? : a study of the life world of adolescent mothers in Buenos Aires

Abstract

This thesis is based on six weeks of fieldwork in Buenos Aires, Argentina in the autumn 2009. It investigates the lived experiences of a group of teenage mothers who have grown up in institutions. Although biomedical literature states that pregnancy is risky in medical terms only at the very start of the teenage years, adolescent pregnancy is as a norm depicted as a public health problem, or even a ‘social epidemic’, by policymakers, public officials, the press and the public at large. Commonly, teenage pregnancy is understood as a cause of poverty, rather than the consequence of it. This perception is not necessarily in accordance with the opinions of the mothers themselves. While appreciating that every case is individual and that the circumstances under which my informants became pregnant is not subject for generalisations, the objective of this thesis is to explore the informants' experience of motherhood from the moment of conceiving to the present in an effort to understand their views on teenage pregnancy. The theoretical framework of Amartya Sen, Martha Nussbaum, Erving Goffman and Howard Becker will be used to analyse the girls' perceptions of their own capabilities and notion of stigma. The study will be contextualised by drawing an overview of the legislative framework for pregnancies and abortions in Argentina and the available support system.

Denne oppgaven er basert på et seks ukers feltarbeid i Buenos Aires, Argentina høsten 2009. Oppgaven undersøker erfaringene til en gruppe tenåringsmødre som har vokst opp i institusjoner. Selv om medisinsk litteratur hevder at graviditet, sett fra et biologisk synspunkt, bare er risikabelt tidlig i tenårene, er tenåringsgraviditet en norm som er fremstilt som et offentlig helseproblem og en ’sosial epidemi’ av beslutningstakere, politikere, pressen og offentligheten generelt. Ofte forstås tenåringsgraviditet som en årsak til fattigdom, ikke som konsekvensen av den. Denne oppfatningen er ikke nødvendigvis i samsvar med det mødrene selv mener. Til tross for forståelsen for at hver graviditet er unik, og mine informanter ikke kan være gjenstand for generaliseringer, er målet for oppgaven å undersøke informantenes syn på mammarollen, fra det øyeblikket de ble gravide til i dag, i et forsøk på å forstå deres meninger om tenåringsgraviditet. Det teoretiske rammeverket utviklet av Amartya Sen, Martha Nussbaum, Erving Goffman og Howard Becker vil bli drøftet i forhold til jentenes oppfatning av sine egne evner, samt begrepet stigma. Dette vil bli satt i kontekst ved å finne paralleller med det juridiske rammeverket for svangerskap og aborter i Argentina, samt tilgjengelige støtteordninger.

La tesis se basa en seis semanas de trabajo de campo realizado en otoño de 2009 en Buenos Aires, Argentina, y tiene por objetivo investigar las experiencias de un grupo de madres adolescentes que han sido criadas en instituciones. A pesar de que la literatura biomédica defiende que el embarazo conlleva gran riesgo solamente al principio de la adolescencia, tanto políticos y funcionarios públicos como la prensa y el público en general lo consideran un problema de salud pública, o incluso una ‘epidemia social’. El embarazo adolescente se entiende comúnmente como una de las causas de pobreza, en lugar de una consecuencia de ésta. Esta percepción, sin embargo, no es necesariamente compartida por las propias madres. Si bien cada caso analizado es único y las circunstancias en que mis informantes se quedaron embarazadas no son generalizables, el objetivo de esta tesis es explorar la experiencia de las adolescentes desde el momento de la concepción hasta el presente, en un esfuerzo por comprender sus puntos de vista sobre el embarazo adolescente. El marco teórico aplicado se basa en las contribuciones teóricas de Amartya Sen, Martha Nussbaum, Erving Goffman y Becker Howard, para analizar las percepciones que tienen las niñas en cuanto a sus propias capacidades y a la noción de estigma. El estudio será contextualizado trazando una visión general del marco legislativo Argentino en tema de embarazo y aborto, así como del sistema de apoyos disponible. Suponiendo que el sistema jurídico es reflejo de la sociedad, se discutirá también la influencia de la religión en estas leyes.