| dc.description.abstract | Som lærer i over tjue år har jeg sett at det har blitt mer og mer krevende å være både lærer og elev. Kravet om dokumentasjon og vurderinger tar mye av tiden til lærere. Kan dette bety at elevene trenger å bli mer bevisste seg selv og sine læringsforutsetninger og få tilrettelegginger som er bedre og fører til mer læring? Jeg som faglærer har sett at elever kommer og går med noe ulikt utgangspunkt og tilnærming til automatiseringsfaget. Føler elevene at de blir ivaretatt av meg som faglærer i god nok grad for å nå sine mål? Jeg mener selv at jeg har en tanke bak det meste som skjer i klasserommet, men det i seg selv behøver ikke være bra nok. Jeg trenger elevenes stemme til å finne ut mer om hva elevene tenker om mitt utøvende lærerhåndverk i automatiseringsfaget.
Jeg har ambisjoner om å utvikle mitt lærerhåndverk. På bakgrunn av det som kommer til syne i denne masteroppgaven, er det et mål å forbedre arbeidsoppgavene. De kan bli bedre tilpasset hver enkelt elev. Jeg tenker på elevens mestringsfølelser og relevante arbeidsoppgaver igjennom hele skolesemesteret. Det er et mål å forbedre min forståelse av hva samarbeid er og veilede på en riktig måte. Jeg tenker på kommunikasjon elever imellom, og imellom elever og meg som faglærer. Målet med denne masteroppgaven er å legge til rette for enda bedre kvalitet på læring, i et hyggelig arbeidsmiljø for elevene og lærere.
For å legge til rette for å nå mine ambisjoner har jeg valgt problemstillingen:
Hvordan opplever elevene et undervisningsopplegg med utgangspunkt på praktiske helheter?
Jeg har valgt en kvalitativ tilnærming for å få svar på problemstillingen. Elever har bidratt med å delta i fokusgruppe intervju med lukkede spørsmål. Det vil si at det er de samme spørsmålene som er stilt til alle respondentene med mulighet for oppfølging. For å vekke litt interesse for denne masteroppgaven, velger jeg å gi et innblikk på spørsmålstillingen i undersøkelsen. Felles for alle spørsmålene er at det er kun lov til å snakke om det som har skjedd i undervisningstimene der jeg har vært faglærer. Eksempel på spørsmål er "Hva har vært det verste " eksempel på oppfølgingsspørsmål " Er det noe mer du har lyst til å si?" eller bare ha tålmodighet med å vente med å stille neste spørsmål til eleven har tenkt ferdig. Ut fra et spørsmål som er utformet på den måten kommer det spennende svar. Det er fem intervjuer, og til sammen tolv respondenter, fordelt over alle kompetansenivåene.
Resultatene viser at elevene jevnt over er fornøyde. De svarer i stor grad utfyllende om hva som har vert det verste og det beste i faget automasjon, og gir meg som lærer en del tilbakemeldinger på hva de liker, og ikke liker så godt. Jeg får både bekreftet og avkreftet hva som er viktig for elevene i møte med faget automasjon. Jeg ser også at elevene svarere noe forskjellig ut i fra måloppnåelse i faget og at det i seg selv kan være interessant å drøfte.
Jeg konkluderer med at det er mange forhold og nyanser som må tas hensyn til når man forsker. Hvordan elevene opplever et undervisningsopplegg med utgangspunkt i praktiske helheter gav noen svar. Elevene følte mestring på flere plan og fortalte meg mye om hvordan de så på faget og timene med meg. De oppgav også som noe av det viktigste å få hjelp og støtte fra lærer. Og bli sett og tatt på alvor av både elever og lærere var noe som gikk igjen hos elevene. Elevene var opptatt av det mellommenneskelige, så vel som det faglige. | language |
