Rekruttering til og avgang fra læreryrket 1975-2010

Abstract

Avhandlingen undersøker endringer i rekruttering til og avgang fra læreryrket i Norge mellom 1975og2010. Studien fokuserer på allmennlærere og lærere med praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) og universitetsutdanning innenhumaniora, samfunns-ellerrealfag. Datamaterialet erlevert av Statistisk sentralbyrå og er hentet fra offentlige utdannings-og arbeidsmarkedsregistre.Avhandlingen tar utgangspunkt i sosiologiske og økonomiske teorier om arbeidsmarked og utdanningsvalg. Selv om lærerrekruttering og læreravgang er temaer som har blitt viet stor oppmerksomhet, har det i liten grad blitt gjennomført systematiske analyser av endringer i slike mønstrei Norge. Registerdata gir mulighet til å undersøke endringer over tid og til å sammenlikne lærere med andre utdanningsgrupper.Avhandlingen består av fire artikler. Artikkel 1undersøker rekruttering til PPU blant universitetskandidater mellom 1975 og 2010. Resultatene viser at kandidater med høyt karaktersnitt gjennomgående har lavere sannsynlighet for å ta PPU enn kandidater med lavere karaktersnitt. Utviklingen over tid varierer mellom fagfelt og med utdanningens nivå. På lavere grads nivå har rekrutteringen til PPU økt blant kandidater med høyt karaktersnitt relativt til kandidater med lavt karaktersnitt, slik at det i slutten av perioden ikke er noen forskjell mellom personer i ulike karaktersegmenter. For høyere grads kandidater i humanistiske fag har tilbøyeligheten til å ta PPU sunket i det øverstekaraktersegmentet sammenliknet med det laveste, mens det er liten endring i rekrutteringsmønstre blant høyere grads kandidater i samfunns-ogrealfag. Artikkelen undersøker også om endringer i rekrutteringsmønstre henger sammen med relativ lærerlønn. Bare for høyere grads kandidater i realfag har lærerlønnen sunket over tid. Analysene viser ingen systematisk sammenheng mellom karakterer og lønn som tilsier at det er høyere alternativlønn som trekker kandidater med høye karakterertil andre yrker. Artikkel 2undersøker den sosiale bakgrunnen til studenter i allmennlærer-og faglærerutdanning mellom 1975 og 2010,og sammenlikner med studenter i annen høyere utdanning.Analysene viser atstudenter med foreldre med høyere utdanning i mindre grad enn tidligere er overrepresentert i lærer-og annen høyskoleutdanning.Fra 1970-tallet tilmidten av 1980-tallet falt også sannsynligheten for at kvinner fra høyinntektsfamiliertok lærerutdanning og helse-og sosialfaglig høyskoleutdanning.I hele perioden er det få menn fra høyinntektsfamilier tar slike utdanninger.Utviklingen skiller seg fra rekrutteringen til universitetsutdanning, som i større grad har forblitt sosialt selektiv. Artikkelenkonkluderer med at endringer i rekruttering til høyskolens lærerutdanninger tyder på at læreryrkets samfunnsmessige posisjon erlavere enn tidligere, men at dette må ses som en del av en bredere utvikling der høyskolefaghar tapt posisjonsammenliknet med tradisjonelle universitetsutdanninger. Utviklingstrekk som kan ha bidratt til detteer relativt lav arbeidsledighet og økteprestisjeforskjellermellom høyskole-og universitetsfag ettersom høyere utdanninghar blitt mer utbredt. Artikkel 3 undersøker om avgangen fra læreryrket har økt over tid blantallmennlærere og lærere medPPU utdannet mellom1975 og 2007.Nye styrings-og arbeidsformer i skolen har skapt et bilde av økt arbeidspress og svekketautonomi. Flere har advart mot at denne utviklingen øker faren for at lærere forlaterskolen.Analyseneviser at andelen lærerutdannete som befant seg utenfor læreryrket økte fra kohortene utdannet på 1970-tallet, og var høyest blant lærere utdannet på 1980-tallet. Siden 1990-tallet har andelen utenfor læreryrket sunket. En mulig forklaring er at lærerutdanninger mindre etterspurt utenfor skolen, og at dette betyr merfor avgang enn endrede arbeidsforhold. Fordi nye styringsformer særlig har medført endringer i arbeidsformer for lærere i grunnskolen,undersøker jeg også om avgangsratene har økt blant grunnskolelærere sammenliknet medlærere i videregående.Blant erfarne grunnskolelærere er det en svak tendens til økt avgang sammenliknet med lærere i videregående skole, men totalt er det færre som forlater skolejobber til fordel for annet arbeid. Grunnskolelærere harnoe høyere avgangsrater til tidligpensjon enn lærere i videregående i hele perioden, og dette ble særlig tydelig når adgangen for tidligpensjon ble utvidet på 1990tallet. Artikkel 4undersøker hvilken betydninginnføringenav karakterkravforopptak til allmennlærerutdanning har hattfor gjennomføring og karakterer i lærerutdanningen. Analysene viser at gjennomsnittskarakterer fra videregående opplæring (VGO) blant allmennlærerstudenter varomtrent tilsvarende gjennomsnittet for andre høyskolestudenter før karakterkravet ble innført i 2005. Etter innføringen av karakterkravet økte inntakskarakterene til lærerstudentene noeog har ligget omtrent midt mellom snittet for høyskolestudenter og universitetsstudenter i resten av perioden (undersøkes frem til 2013).Mens inntakskravet ga færre lærerstudenter med lave VGO-karakterer, var det liten endring i antallet studenter med høye VGO-karakterer. Til tross for at et lavere antall studenterble tatt opp,hadde inntakskravet litenbetydning forantallet uteksaminerte studenter,fordi studenter med lave inntakskarakterer også haddelavere sannsynlighet for å fullføre. Inntakskravets betydningfor karakterer i lærerutdanningen anslås å være relativt begrenset. Artiklene i denne avhandlingen utfordrer etablerte myter om læreryrket, som at endringer i læreres lønnsnivå forklarer svekketrekruttering og at avgangen øker fordi det har blitt verre å være lærer.Analysene viser at det er mange fellestrekk ved rekrutterings-og avgangsmønstre gjennom hele perioden.

This thesis examines changes in recruitment to and attrition from the teaching profession in Norway between 1975 and 2010. The study focuses on teachers with general teacher education(GTE) or Postgraduate Certificate in Education (PGCE) and university education in the humanities, social science or science. The data were supplied by Statistics Norway and derive from education and employment registers. The thesis employs sociological and economic theories of labour markets and educational choice. Although teacher recruitment and attrition are topics that attract significant attention, there is a lack ofresearch thatsystematically examineschanges in such patternsin Norway.Register dataprovide an opportunity to examine changes over time and make comparisons with other educational groups. The thesis consists of four papers. Article 1examines recruitment to PGCE among graduates from the humanities, social or natural sciences between 1975 and 2010. The results show that graduateswith ahigh gradepoint average (GPA)from their university studies generally are less likely to enter PGCE than low-GPA graduates.Developments over time vary by degree level and field of study. Among high-GPAbachelor’s graduates, recruitment to PGCE has increasedrelative to low-GPA graduates,resulting in nosignificant differencebetween individuals with high and low grades by the end of the period.For master’s graduates in the humanities, the propensity to enter PGCE decreasedamong high-GPA graduatescompared with low-GPA graduates, while there waslittle change in recruitment among master’s graduates in the social and natural sciences. The article also examines whether changes in recruitment are relatedchanges in relative earnings. Only science master’s graduates have experienced a decline in teacher earnings.The analyses show no evidence of a systematic relationship between grades and earnings. This indicatesthat higher alternative earnings are not the decisive factor drawing high-GPA graduates away from the teaching profession. Article 2examines the social background of students in GTE and subject teacher education between 1975 and 2010and compares this with recruitment toother types of higher education. The analyses show that there has been an equalization in recruitment to both teacher education and other types of college education, when social origins are measured by parental education.From the 1970s to the mid-1980s,there was a decline in recruitment to teaching and health and social care fields among women from high-income backgrounds. In all cohorts, men from high-income families have a low probability of entering these fields. Thesepatternsdiffer from recruitment patterns to university education, which largely has remained socially selective.The paper concludes that changes in recruitment to GTEindicate that the societal position of teaching has declined over time, but that this must be seen as part of a broader trend in which teacher and other college educations have lost position compared withtraditional university education. Developments that mayhave contributed to this are low unemployment levels and increaseddifferentiation in prestige between college and university fieldsowingtowidened participation in higher education. Article 3examines whether attrition from teaching has increased, comparinggraduatesfrom GTE and PGCE between 1975 and 2007.Recent changes in teachers’ work have created an image of increased workload and declining autonomy in the teaching profession. This has causedconcerns that teachers are leaving the profession at an increasing rate. The analyses show that the proportion of teachers who left teaching increased from the cohorts graduating in the 1970s and was highest among teachers trained in the 1980s. Since the 1990s, attrition has declined. One possible explanation for this is that recent changes in labor market opportunities play a more important role in the levels of teacher attrition than changes in working conditions do. Because policy reformhasled to particularchanges in working conditions in lower school levels, I also examine whether attrition rates have increased among teachers in primary/lower secondary schoolscompared with teachers at the upper secondary level. Attrition has declined slightly among experienced teachers in lower school levels compared with those in upper secondaryschools,butexits to other employmenthavedeclined overall.Teachers in lower school levels have higher rates of exits from the labour marketthan upper secondary teachers,andthis difference increasedafteraccess to early retirement was extended in the 1990s. Article 4examines theimpactof admissionrequirements on completion ratesand grades in GTE.The analyses show thatthe upper secondaryGPAs ofstudents in GTEwere approximately equivalent to the average forother college students before the minimum grade requirements were introduced in 2005. After the introduction of grade requirements, the GPAs of students in GTE have been slightly higher than the average for college students, but still lower than the average for university students (examined until2013). The admission requirementsled to fewer students with a low GPA from secondary education, but the number of high-GPA students did not increase. Although the admission requirements entailed that fewer students were accepted into GTE, the number of graduates remained stable, becausethe drop-out rates of low-GPAstudentswere higher. The grade requirements had only a limited impact on grades from GTE. The articles in this thesis challenge established myths about the teaching profession, such as the idea that changes in teacher earnings explain why recruitment has declined, andthat deteriorating working conditions have caused increased attrition. The analysessuggestthat there are many common features characterizing recruitment and attritionpatterns throughout the period under study.