Mestring i morsrollen - En kvalitativ studie av mestringsopplevelser hos nybakte mødre

Abstract

Å bli forelder kan være en overveldende opplevelse. Forskning på̊ feltet viser at det er ulike faktorer som påvirker hvordan mødre i dag opplever barselperioden, og hva som fører til god eller dårlig psykisk helse hos kvinner i barsel. Denne mastergradsoppgaven omhandler hvordan fem nybakte mødre beskriver mestringsopplevelser i hverdagen med det nyfødte barnet. Ved kvalitative forskningsintervjuer undersøker jeg problemstillingen: Hva oppleves som mestring hos førstegangsmødre og hva slags betydning har mestringsopplevelser for tilfredshet og styrket tro på sin nye rolle som mor? En forståelse som ligger til grunn for undersøkelsen er at mestring er relevant for både mødre og barns psykiske helse, og for mor-­‐barn relasjonen, samt at arbeid med tidlig intervensjon hos nybakte foreldre kan forebygge mot problemfylte familiestrukturer og/eller utvikling av psykiske vansker hos barn og ungdom. Informantene ble rekruttert fra en helsestasjon i Oslo, og kriteriet var at de var førstegangsmødre med barn under 12 uker ved intervjutidspunktet. Gjennom semi-­‐strukturerte, kvalitative intervjuer har jeg spurt mødrene om deres opplevelse av hverdagen når barnet har vært 9-­‐10 uker gammelt, og analysert fram mestringsfortellinger i datamaterialet. Sentrale funn er at mødrene kobler mestring til hverdagslige erfaringer omkring 1) kropp, 2) hverdagsaktiviteter, 3) sosiale relasjoner, 4) samspill med barnet. Mødrene fremhevet betydningen av å mestre de små hverdagsaktivitetene med barnet, å ha et trygt nettverk, anerkjennelse i møter med profesjonelle i helsesektoren, og betydningen av å få respons fra barnet sitt og oppleve å kunne tilfredsstille barnets behov. Funnene har blitt analysert, tolket og diskutert med mestringsteori som teoretisk fortolkningsramme. Betydningen av mine funn er diskutert i lys av tilknytnings-­‐ og utviklingsteori, og relevant forskning på feltet. Det som står frem som implikasjoner for praksisfeltet er betydningen av nettverk, og hvordan vi som praktikere fremstår i møte med nybakte foreldre. Videre betydningen av å mestre hverdagens aktiviteter som fokus i tidlig intervensjonsarbeid og at kunnskap om sensitivt samspill er viktig i arbeid med foreldre og spedbarn.

Becoming a parent can be an overwhelming experience. Previous research shows that there are various factors that affect how mothers today are experiencing postpartum period, and what leads to good or poor mental health among women after childbirth. This master thesis explores how five new mothers describe mastering everyday experiences with the newborn. By qualitative research interviews, I examine the research question: What is perceived as coping with first time mothers and what kind of impact has mastery experiences for satisfaction and improved confidence in her new role as mother? An understanding that underlies this qualitative study is that mastering is relevant for both mothers and children's mental health and for mother-­‐child relationship, and that work on early intervention with new parents can prevent against troubled family structures and / or development of mental problems for children. Data consists of five qualitative, semi-­‐structured research interviews. The informants were recruited from a clinic in Oslo, and the selection criteria was that they should be first time mothers and that the child was under 12 weeks at the time of the interview. I have asked mothers about their experience of life when the child was 9-­‐10 weeks old, and analyzed until mastery stories in the data. Key findings are that the mothers connect coping with everyday experiences about 1) body, 2) daily activities, 3) social relationships, 4) interacting with the child. The mothers highlighted the importance of mastering the everyday activities with the child to have a secure network, recognition in meetings with professionals in the health sector, and the importance of getting response from their child and experience to meet the child's needs. The findings have been analyzed, interpreted and discussed with coping theory as theoretical framework for interpretation. The significance of my findings is further discussed in light of the attachment-­‐ and development theory, and relevant research. The study indicates some implications for practice, as the importance of networking and how we as practitioners meet new parents. Furthermore, the importance of mastering everyday activities as focus in early intervention work and that knowledge of sensitive interaction is important in working with parents and infants.