Ernæringskunnskap hos fedmeopererte

Abstract

Bakgrunn og problemstilling: Økningen av fedmeoperasjoner (FO), i kombinasjon med økt tilgang til ernæringsinformasjonskilder i samfunnet, kan utgjøre en helserisiko for enkelte av de opererte på sikt. Dette gjelder særlig dersom de ikke forholder seg kostholdsmessig kritisk til uvitenskapelige informasjonskilder om ernæring i deres livssituasjon. Hensikten med denne studien er å kartlegge ernæringskunnskap, kildebruk om ernæring, samt nutrition literacy (NL) hos personer som har gjennomgått FO. Materiale og metode: Utvalget (N = 212) bestod av pasienter som har gjennomgått FO ved en privat klinikk i Oslo. Utvalget svarte på en spørreundersøkelse bestående av en kunnskapstest om ernæring, hvilke ernæringsinformasjonskilder de oftest benyttet, holdningsutsagn som skulle reflektere deres NL, samt typiske bakgrunnsvariabler. Eksplorerende og semi-konfirmerende faktoranalyse samt relabilitetsanalyse (måling av koeffisient Cronbach’s alfa) ble benyttet for å forsøke å etablere konstrukter for tre underdimensjoner av NL, henholdsvis: funksjonell NL (FNLfedme), interaktiv NL (INLfedme) og kritisk NL (CNLfedme), mulige samleblokker av kilder til ernæringsinformasjon, og for ernæringskunnskap. Foruten deskriptiv statistikk, ble lineær multippel regresjonsanalyse brukt for å undersøke hvilke uavhengige variabler som eventuelt signifikant kunne predikere variansen i den avhengige konstruktvariabelen Ernæringskunnskapstesten. Resultater: Utvalget fedmeopererte scoret gjennomsnittlig 48,6 ± 6,5 på Ernæringskunnskapstesten som besto av i alt 62 kunnskapsspørsmål. Gjennomsnittscore på Ernæringskunnskapstesten økte med økende utdanningsgrad. Det mest benyttede kilden til ernæringsinformasjon for begge kjønn var brosjyrer fra klinikken. Det var ingen signifikant forskjell i gjennomsnittsscore mellom kvinner og menn som hadde gjennomgått FO. Det var positiv signifikant korrelasjon mellom gjennomsnittsscore på både FNLfedme- og CNLfedme-konstruktet og gjennomsnittsscore på Ernæringskunnskapstesten, men splittet på kjønn var disse to korrelasjonene kun signifikante for kvinnene i utvalget. For kvinner, var de signifikante prediktorerene for oppnådd 19% varians i Ernæringskunnskapstesten høyt utdanningsnivå, høy score på CNLfedme og bruk av TradisjonelleKilder til ernæringsinformasjon. For menn, var tilsvarende varians 15%, med ikke bruk av FagligeKilder til ernæringsinformasjon den eneste signifikante prediktoren. Konklusjon: Resultatene viser at utvalget har over middels god kunnskap om ernæring relatert til sin FO, slik målt ved Ernæringskunnskapstesten. Likevel så hadde flere respondenter mangelfull kunnskap om næringsinnholdet i sentrale matslag. Variasjonen i minimum og maksimumscore på Ernæringskunnskapstesten gjør at kursene trolig bør differensieres mer i henhold til deltakernes ernæringskunnskaps- og NL-nivå.

Background and thesis: Recent increases in bariatric surgery (weight loss surgery) and increased access to sources of nutritional informational may pose long term health risk to patients who undergo such surgery by means of information inaccuracy. Particularly at risk may be those who disregard official and medical sources in favour of scientifically invalidated nutritional advice inapplicable for their circumstances with limited regards to critical questioning. The purpose of this study is to within a group of weight reduction patients identify nutritional knowledge, their utilization of sources of nutritional information and their nutrition literacy. Material and method: The population (N = 212) surveyed was consisted of patients who had completed weight loss surgery at a private clinic in Oslo. The patients were given a test intended to disclose their nutritional knowledge levels, opinions, sources of nutritional information and general background variables. Explorative and semi-confirmative factor analysis and reliability analysis (measurement of Cronbach’s alpha coefficient) was utilized to determine constructs for three sub-dimensions of NL, hereunder: Functional NL (FNLobesity), interactive NL (INLobesity) and critical NL (CNLobesity), probable categories of informational sources and nutritional knowledge. In addition to descriptive statistics linear multiple regression analysis was applied to determine if the dependent construct -variable Nutrition Knowledge Test significant predicted variance in the independent variables. Results: The patients scored a mean of 48,6 ± 6,5 out of 62 questions on the Nutrition Knowledge Test. Overall score increased by educational level. The most utilized source of nutritional information for both genders was information from the clinic. There were no significant differences between genders on overall score. There was significant correlation between both FNLobesity and CNLobesity and overall score in the knowledge test in females. Further, for females the most significant predictors explaining the 19% variance in the knowledge test were educational level, CNLobesity and utilization of traditional sources of nutrition information. For males the only significant predictor explaining their 15% variance was discontinued use of medical sources of nutrition information post surgery.Conclusion: Results show that the population surveyed had above average knowledge of nutrition related to their weight reductive surgery, as measured by the Nutrition Knowledge Test. Even so, several respondents had limited knowledge of the nutritional content of central food items. The variation in minimum and maximum scores on the test make probable that the training offered may beneficially be differentiated to individual levels of nutrition knowledge and NL.