Tegning og maleri i et flerkulturelt miljø - Holmlia-ungdommers refleksjoner

Abstract

Denne avhandlingen har fokus på tegning og maleri i et flerkulturelt miljø. Gjennom intervjuer med ungdom fra Holmlia, ønsker jeg å gi et innblikk i forholdet mellom etnisk kulturell bakgrunn og oppfatning av visuelle uttrykk. Jeg har derfor formulert følgende problemstilling: Hvordan tolker og oppfatter ungdommer på det flerkulturelle Holmlia visuelle uttrykk med fokus på tegning og maleri? Med referanser til visuell kultur, globalisering av kunsthistorie og flerkultur, forsøker jeg å forsterke betydningsfulle aspekter ved problemstillingen. Tidligere forskning på etniske og religiøse minoriteters forhold til estetiske fag, og egne erfaringer som kunstner med norsk/irakisk bakgrunn i møtet med den norske kunstarenaen, har bidratt til økt interesse for temaet. Andelen elever med flerkulturell bakgrunn i skolen tilsier at det er et behov for å tilpasse undervisningen i Kunst og håndverk, for å appellere til flere. I arbeidet med å konstruere empiri har jeg benyttet meg av gruppeintervju, som jeg har tolket og analysert opp mot teoretiske perspektiver. Gruppeintervjuene ble foretatt på Holmlia skole, med til sammen 13 elever. Jeg gjorde utvalget basert på en vurdering om å sikre variasjon i ungdommenes etnisk kulturelle bakgrunn, noe som var viktig for å illustrere mangfoldet på Holmlia. Som en del av undersøkelsen brukte jeg egne tegninger og malerier som tolkningsmateriale for ungdommene. Her bemerket jeg meg at ungdommene har likhet i det de opplever som fint og stygt. Den visuelle kulturens rolle hos ungdommer som vokser opp i et flerkulturelt miljø, kan fortelle noe om hva det vil si å være flerkulturell. Empirien antyder at ungdommenes etnisk kulturelle tilhørighet ikke har mest å si i måten de oppfatter og tolker på. Samtidig er det vanskelig å kategorisere ungdommene innenfor en kultur, spesielt i dette flerkulturelle miljøet. Det viser seg at de har et fellesskap som utgjør en stor del av deres identitet. I forsøk på å besvare problemstillingen har jeg tolket hvordan ungdommene bruker begreper relatert til visuell kultur, og hvordan de tolker tegninger og malerier. Refleksjonene deres tolkes også i lys av diskusjon om globalisering og vestliggjøring av kunstfeltet. Empirien viser hvordan kulturell identitet påvirker tolkninger og oppfatninger, og på denne måten kaster lys på visuell kultur og det flerkulturelle samfunnet.

This master thesis focuses on drawing and painting in a multicultural environment. Through interviews with youth from Holmlia, I try to give an insight to the relation between ethnical background and perception of visual expressions. Therefore, I have formulated this research question: How does youth from the multicultural Holmlia interpret and perceive visual expressions with focus on drawing and painting? With references to visual culture, globalization of art history and multiculturalism, I try to strengthen the meaningful aspects of the research question. Previous research on ethnical and religious minorities´ relation to arts subjects, and my own experiences as an artist with Norwegian/Iraqi background in meeting with the Norwegian arena of arts, have contributed to my interest in this subject. The proportion of pupils with multicultural background in school, suggests a need for customization of the Arts and Crafts education, so it would appeal to more. During my construction of empiricism, I have used group interviews, that I further interpreted and analysed against theoretical perspectives. The group interviews were conducted at Holmlia Skole, with together 13 pupils. This selection was made based on my consideration to ensure variety in the youth´s ethnic cultural background, the importance of this was to illustrate the diversity in Holmlia. As a part of the interviews, I used drawings and paintings of my own as interpretation material. I noted that the youth had a similarity in their experience of what is nice and what is not. The visual culture´s role of youth who grow up in a multicultural environment, can indicate something about what it means to be multicultural. The empiricism suggests that the youths’ ethnicity is not the strongest factor in the way they perceive and interpret. At the same time, it is difficult to categorize the youth by culture, especially in this multicultural environment. It turns out that they have a fellowship in their community that makes a big part of their identity. In an attempt to answer the research question, I have interpreted how the youth use concepts related to visual culture, and how they interpret drawings and paintings. Their reflections are also interpreted in light of discussions concerning globalization and westernization of the arts. The empirical data shows how cultural identity affects interpretation and perceptions, and in this way sheds light on the topics of visual culture and the multicultural society.