| dc.description.abstract | Målet med rapporten var å øke forståelsen for fagprøven i helsearbeiderfaget. Helsearbeiderfaget er et nytt fag ved innføringen av Kunnskapsløftet i 2006 og er således i en dannelsesprosess. Intensjonen med Kunnskapsløftet er at opplæringa skal føre til kandidaten utvikler kompetanse, som er forstått som hva personen gjør og får til i møte med utfordringene. I tillegg skulle læreplanene være funksjonsrettet. Dette prøver jeg å belyse ved problemstillingen: I hvilken grad gir fagprøven kandidaten mulighet til å vise sin kompetanse i helsearbeiderfaget?
Gjennom undersøkelsen av fagprøven, som er den avsluttende prøven i faget, søker jeg å belyse fagprøven i helsearbeiderfaget ved å se det i lys av de offentlige styringsdokumenter, læreplanen for helsearbeiderfaget og helse- og omsorgstjenestens behov for kompetanse.
Ved bruk av kvalitative metoder som dokumentanalyse av fagprøver, intervju av prøvenemnder som har ansvar for å godkjenne oppgaver og vurdere fagprøven og intervju av kandidater som skal ta fagprøven, har jeg søkt å belyse problemstillingen.
Funnene i analysene av oppgavene, intervju av prøvenemndsmedlemmer og kandidater som skal gjennomføre/ har gjennomført fagprøven viser at alle gjennomfører fagprøvene i helse- og omsorgstjenesten i pasientnære situasjoner, på det stedet hvor kandidatene har hatt sin opplæring. Kandidatene får utdelt oppgaven dag 1 på prøvestedet og oppgaven inneholder hvilke pasienter de skal ha ansvar for og tiden de har til rådighet. Denne dagen brukes til å utvikle en skriftlig plan som er en tiltaksplan eller pleieplan ut fra den pasient/er de har ansvar for i fagprøven. Planen tar utgangspunkt i en pasient/er med opplysninger om situasjonen. Kandidaten lager en plan ut fra denne situasjonen med tiltak ut fra de ulike behov/problemer og begrunner tiltakene faglig. Tiltaksplanen/e leveres ved arbeidsdagens slutt til prøvenemndene. Dag 2 gjennomfører kandidaten planen han har utviklet, det betyr at han har ansvar for en el. flere pasienter og utfører pleie og omsorg ut fra deres behov. Etter gjennomføringen skal kandidaten dokumentere hva han har gjort. Det hele avsluttes med en samtale.
Funnene viser at fagprøven gjennomføres i reelle arbeidssituasjoner i møte med pasienter og brukere hvor kandidaten får vist sin kompetanse i helsearbeidefaget. I følge opplæringsloven er tidsrammen fagprøven 3–5 dager. Sammenfallende for alle undersøkelsene er at en dag brukes til å utvikle en skriftlig plan. Dag 2 er gjennomføringsdagen. I liten grad får kandidaten mulighet til å vise sin kompetanse i en reell arbeidssituasjon da de fleste starter som normalt ved arbeidsdagens begynnelse, men avslutter i den reelle arbeidssituasjonen til lunsj samme dag. Da dokumenterer de hva de har utført og reflekterer hva som har gått bra og hva de kunne ha gjort annerledes.
På den ene side er det en fagprøve hvor kandidaten får mulighet til å vise sin kompetanse i helsearbeiderfaget i en reell arbeidssituasjon. På den annen side viser oppgaven gitt til fagprøven at oppgaven i seg selv og tidsbruken i stor grad vektlegger den teoretiske delen av faget. En kan derfor stille seg spørrende til hvilke signal det gir om helsearbeidefaget og hvordan kompetanse i helsearbeiderfaget verdsettes. | en_US |
