Godt nok inkludert? -om IA-arbeid i Patentstyret

Abstract

En reduksjon i sykefraværet har i mange år vært et fokusområde i norsk arbeidsliv, også i min etat, Patentstyret. Målet er et arbeidsliv, der arbeidsgivere og arbeidstakere i fellesskap lykkes med å få ned sykefraværet. For å få til dette har det blitt utarbeidet en intensjonsavtale om et inkluderende arbeidsliv (IA). Denne oppgaven ser på om IA-avtalen har hatt en påvirkning på sykefraværet i min etat og om det har vært endringer i sykefraværet som kan tilskrives at etaten signerte en IA-avtale i 2008. Problemstillingene i oppgaven er: «I hvilken grad har IA-avtalen påvirket sykefraværet i Patentstyret?», med underspørsmålene: «I hvilken grad har de ansatte kjennskap til IA-avtalen?» og «I hvilken grad blir virkemidlene brukt?» For å besvare problemstillingene er det benyttet kvantitativ metode, statistikker for sykefravær for etaten og for staten generelt, medarbeiderundersøkelser foretatt i etaten og jeg har utført en spørreundersøkelse. Sykefraværsstatistikken viser at Patentstyret har fått et økt egenmeldt fravær etter at de ble en IA-bedrift og at de ligger over gjennomsnittet for staten. Samtidig har det legemeldte fraværet gått ned, men også her ligger etaten litt over staten. Samlet sett ligger det totale sykefraværet i Patentstyret fortsatt over gjennomsnittet for staten med omtrent ett prosentpoeng fordelt på årene 2008-2013. Funnene fra spørreundersøkelsen viser at kjennskapen til IA-avtalen i etaten er lav. Selv om etaten har gode rutiner for oppfølging av HMS-arbeid mangler det forankring av IA-avtalen i etaten. Videre fremkommer det at det er de som har kjennskap til IA-avtalen som bruker virkemidlene i høyest grad. Spørreundersøkelsen viser også en sammenheng mellom de som har en behandlende lege som vet at de kommer fra en IA-bedrift og bruken av virkemidler med tett oppfølging og tilrettelagt arbeid. Jeg konkluderer oppgaven med at de ansatte har lav kjennskap til IA-avtalen selv om virkemidlene er tatt i bruk, og selv om sykefraværet er blitt noe redusert i perioden 2008-2014 er det ikke skjedd utslagsgivende endringer i sykefraværet som kan tilskrives IA-avtalen i Patentstyret.

A reduction in absence due to illness has been a topic in Norwegian organizations for years, also in my workplace. The goal is a work life where employer and employee together succeed in reducing absence due to illness. To achieve this, an intent on an inclusive workplace (IA) has been prepared. This dissertation concerns absence due to sick leave in a government agency and whether there have been changes that can be attributed to the agency signing an IA agreement in 2008. The following research questions are presented: “To what extent has the IA agreement influenced sickness absence in the Norwegian Industrial Property Office (NIPO)?”, with the questions: “To what extent do the employees have knowledge of the IA agreement?” and ”In what extent are the instruments/tools used?” Quantitative methods are used to answer the research questions. The dissertation is based on statistics for absence due to illness collected in NIPO and generally for the government, annual employee surveys in NIPO and an employee survey concerning the IA agreement in NIPO. Statistics show that the NIPO has an increased self-reported absence due to illness after becoming an IA-company. The statistics shows that NIPO’s sick-leave is above the average for the state in general, while sickness absence reported by the doctor has declined somewhat. Overall, the total sickness absence in NIPO is still above average for the state by about one percentage point spread over the years 2008-2013. The findings from the IA agreement survey shows that the knowledge of the IA agreement in NIPO is low. Although the agency has good procedures for monitoring, HSE-work lacks the anchoring of the IA agreement in the organization. Moreover, it appears that those who have knowledge of the IA agreement are the ones that uses the instruments/tools the agreement promotes. The survey also shows a significant correlation where those who have an attending physician who knows that they come from an IA-workplace, and the use of the instruments close monitoring and adapted work. This thesis concludes that the employees have low knowledge of IA agreement even though the instruments/tools in the IA-agreement are used, and although absence due to illness has been reduced somewhat in the period 2008-2014, there were no decisive changes in absenteeism attributable to the IA agreement in the Norwegian Industrial Property Office.