"... og hekken vokste kjempehøy..." - en studie av fremmede arter i et styringsperspektiv

Abstract

Tema for denne oppgaven er myndighetenes styring av arbeidet med fremmede arter. Fremmede arter er arter som er spredt ved hjelp av menneskelig aktivitet til områder der de ikke naturlig hører hjemme. I et globalt perspektiv er spredningen av fremmede arter ansett som en av de største truslene mot naturmangfoldet. Spredning og etablering av fremmede arter kan også ha store økonomiske konsekvenser og negativ effekt på både dyr og menneskers helse. En vellykket håndtering av fremmede arter krever planlegging, kontinuitet, samarbeid og samordning på tvers av politiske og administrative grenser. Til dette kommer utfordringene ved at oppfatningen av artenes skadepotensial til dels er ulik og ved at noen av artene på tross av sin økologiske risiko kan være økonomisk interessante – det vi i denne studien har kalt kompleksitet. Dette bidrar til at en art ikke nødvendigvis er uønsket selv om den er fremmed eller svartelistet. Vi har tatt utgangspunkt i at det er forskjeller i styringen av ulike fremmede arter og var interessert i om dette kunne gi seg utslag i ulike effekter. Vi antok at artenes kompleksitet påvirker effekten og formulerte en problemstilling: «Hvordan påvirker myndighetenes valg og bruk av styringsvirkemidler effekten av arbeidet med å bekjempe fremmede arter med ulik kompleksitet?». Med utgangspunkt i et dokumentstudie valgte vi fire svartelistede arter med ulik kompleksitet, kartla hvilke styringsvirkemidler myndighetene bruker (harde eller myke), forskjeller i måten disse brukes på (hardt eller mykt) og hvor effektiv aktører involvert i arbeidet med fremmede arter vurderer at styringen er (det vi kaller «opplevd effekt»). Blant hovedfunnene fremkommer at måten virkemidlene brukes på alene ikke påvirker på effekten, men at artenes kompleksitet og andre faktorer spiller inn. Når arten representerer en risiko for store økonomiske tap viser myndighetene vilje til å styre hardt og arbeidet oppleves som effektivt. Når arten representerer en ressurs og kan gi en økonomisk gevinst styrer myndighetene mykt, selv om det går på bekostning av vern av natur og biologisk mangfold. Det synes som om pengene har betydning for om myndighetene er villig til å bruke virkemidlene hardt eller om de velger å la det være. «Ildsjeler» på regionalt, kommunalt eller lokalt nivå har betydning for resultatet når tiltak ikke sikres gjennom hard virkemiddelbruk og artene ikke representerer en «akutt» økonomisk trussel.

«… a great big forest grew around…» A study on alien species in a governance perspective This study is about alien species in a governance perspective. Alien species are species that are spread by human activity to areas where they do not belong naturally. Globally, the spread of alien species is considered to be one of the greatest threats to biodiversity. The spread and establishment of alien species can have significant economic consequences and may also have a negative impact on both animal and human health. It is a paradox that alien species are not necessarily undesirable even though they are considered ecological high-risk species («black listed»). Indeed, some species can be viewed as a resource by some industries in spite of the potential ecological risk – this aspect is what we in this study have called «complexity». Successful control of alien species requires planning, continuity, collaboration and coordination across political and administrative boundaries. We have assumed that there are differences in the governance of various alien species and studied whether this affects the eventual outcome. We assumed that the complexity of the species affects the results and posed the following question: «How does the choice of governance strategy and its application affect the resulting outcome of the governance of alien species with unequal complexity? ». Based on a study of the literature, we chose four «blacklisted» species with unequal complexity, noted the governance policy used, differences in the way this was applied (hard or soft) and noted how effective the once involved in working with alien species consider the governance to be, i.e. the «experienced effect». One of the main findings of the study is that the way the governance policy is applied is not the only factor influencing the eventual outcome, the complexity of the species and other factors play a significant role. When the species pose a risk of significant financial loss, the authorities are much more eager to apply their policies forcefully (hard) and the results are therefore often perceived to be effective. When species can be seen as a resource and can provide economic gain, the authorities have a tendency to apply their policies less forcefully (soft) which may compromise nature and biodiversity. It is ultimately «the economics» that determines whether the authorities choose to apply their tools forcefully (hard) or if they choose not to. «Enthusiasts» at regional, municipal or local level are therefore essential for the best possible outcome when alien species do not represent an «acute» economic threat as governance strategies are generally not implemented forcefully through the use of «hard» policy.