Nytråkk i gamle spor. Retrospektivt blikk på hverdagslivet i en småbarnsgruppe.

Abstract

An increasingly number of small children attends day care in Norway. This is a challenging situation that calls for increased research on different aspects of quality of daily life within institutional settings. We need more knowledge about how children experiences daily life in day care. Studying small children`s daily life is however a challenging methodological matter. In this small case study we have conducted retrospective talks with four 4-5 year old children two years after they left day care setting for toddlers. The children were invited back to their former day care to guide the researchers within these locations. Artifacts, toys and furniture seemed to trig their memories as “walking along”. Children also were invited to bring their individual “memory-books” from their first day care period, a book that contained various documentations (photos, drawings and art productions) from their toddler period. During data-collection children presented glimpses from former day care period and shared memories from their daily life in day care “back then”. Results from these two retrospective talks with children as well as methodological and ethics aspects related to searching for children`s perspectives is given attention in this article.

Stadig flere små barn går i barnehagen i Norge og de fortjener å ha gode hverdager. Det er et krevende og forpliktende anliggende å sikre barnehager av god kvalitet for alle barn. Det trengs mer forskning om ulike aspekter ved hverdagene innenfor pedagogiske institusjoner, ikke minst trenger vi mer kunnskap om hvordan barna opplever hverdagen i barnehagen. Å studere de yngste barnas perspektiver på tilværelsen i barnehagen er forskningsmetodisk og etisk utfordrende. I denne casestudien har vi gjennomført retrospektive samtaler med et mindre utvalg 4-5 åringer to år etter at de gikk på småbarnsavdelingen i barnehage. Barna ble invitert tilbake til sin tidligere småbarnsavdeling og spurt om de ville fortelle oss forskere om hva de husket fra hverdagene her. Vi har anvendt to forskningsmetodiske tilnærmingsmåter. Den første metoden var “walking along”; som innebar at vi vandret gjennom barnehageavdelingen sammen med barna og samtalte med dem om det de valgte å dvele ved. Vi erfarte blant annet at gjenstander, leker og møbler syntes å trigge minnene fra “den gang”. Den andre metoden var samtaler ut fra barnas individuelle "barnehagepermer" (“min barnehagebok”) fra sine første år i barnehagen. Disse permene inneholdt ulike dokumentasjoner (bilder, tegninger og andre formingsproduksjoner) og barna samtalte med oss om tanker og refleksjoner om innholdet i permene. Erfaringer fra disse to retrospektive samtaleformene med barna, samt metodiske og etiske aspekter knyttet til å søke etter barns “perspektiver” på dagliglivet i barnehagen, gis oppmerksomhet i denne artikkelen