Både spesielt og ikke spesielt : BUP terapeuters møte med ikke-heterofil ungdom
Abstract
Dette er en studie foretatt blant terapeuter innen Psykisk Helsevern for barn og unge, BUP.
Studiens hensikt er å undersøke hvorvidt det er åpenhet rundt temaet ikke-heterofili i
terapeuters møte med ungdom, hva åpenhet kan bety i denne sammenheng og hva som
hemmer og hva som fremmer åpenhet om temaet. Åpenhet om temaet defineres både som
terapeutenes bevissthet om ikke-heterofili og om temaet snakkes om i samtaler med klienter
og kolleger. Datamaterialet er basert på et fokusgruppeintervju med 6 terapeuter, hvor
fagprofesjonene lege, psykolog, pedagog og sosionom var representert.
Studien inneholder en gjennomgang av homofile og lesbiskes livssituasjon i historisk lys og
forskning som sier noe om deres situasjon i dag, spesielt levekår for ikke-heterofil ungdom.
For å belyse problemstillingen har jeg tatt i bruk teori om ulike måter å forstå natur, kultur og
normalitet på, samt teori om underliggende strukturelle forhold som jeg mener har betydning
for relasjoner mellom terapeuter og deres klienter.
Datamaterialet viser at terapeutene hadde ulike erfaring på å være åpne om ikke-heterofili, fra
å åpent annonsere at dette tema kunne ungdom komme og snakke om, til en mer passiv
holdning til å la det være en mulighet for ungdom til å ta opp temaet. Med bakgrunn i andre
forfatteres rapportering fra hvordan lesbiske og homofile kan oppleve det å møte
helsepersonell, konkluderes med at terapeuten må innta en aktivt deltakende rolle for å trygge
klienten på at temaet kan tas opp i BUP. Materialet viser at terapeuter på mange måter tar
heteronormen for gitt og derfor trenger å bevisstgjøres på hvilke konsekvenser dette kan ha
for klientene. Forhold som at temaet ikke-heterofili ennå er preget av stigma og tabu virker
inn og hemmer åpenhet om temaet. Dagens offisielle syn på ikke-heterofili som nærmest
likeverdig med heterofili gjør temaet vanskelig å ta opp for mange terapeuter. Det er både
spesielt og ikke spesielt hvis en ungdom er ikke-heterofil og det oppfattes ikke nødvendigvis
som noe som skal tematiseres. Denne mellomposisjon mellom å ta inn over seg en positiv og
ikke-diskriminerende holdning overfor ikke-heterofile, samtidig som gamle forestillinger
fremdeles, gjerne ubevisst, gjør seg gjeldende, satte mange terapeuter i en posisjon som syntes
å virke lammende på åpenhet.
Studien viser at terapeutene hadde en uklar holdning til nødvendigheten av kunnskap om
ikke-heterofiles livssituasjon og levesett, noe jeg mener bidro til usikkerheten rundt temaet.
5
Konklusjonen er at terapeuter trenger kunnskap og verdidrøftinger for å binge temaet mer opp
på dagsorden. I denne sammenheng er bevissthet rundt maktforhold i terapeut-klient
situasjonen viktige perspektiver. This is a study of therapists working in an outpatients` clinic within Child and adolescent
mental health services. The main purpose of the present work is to study if therapists are open
to the subject of non-heterosexuality when meeting adolescents in the mental health service
context, what it means to be open about the subject and what the barriers to openness are, and
what supports openness. “Openness” about the subject is defined as whether the therapists
have a consciousness about non-heterosexuality and if the subject is discussed with clients
and colleagues. The data collection is based on a focus group interview among 6 therapists,
where the professions of medical doctor, psychologist, teacher and social worker were
represented.
This study includes a report on how it has been to live like a gay or lesbian in an historical
perspective, and previous research about the situation today, particularly focused on
adolescent non-heterosexuals. To shed light on the subject matter I have employed
perspectives on what is considered biological and cultural explanations on human “nature”. I
also look into which underlying, structural conditions may influence the therapist-client
relation.
The data shows that the therapists had different experiences on openness about nonheterosexuality.
Some invited adolescents to talk about the subject of different sexuality.
Others played a more passive role, but still wanted clients to feel they had the option to talk
about non-heterosexuality. In concordance with other authors` descriptions of how lesbian and
gay have experienced their meeting with health care personal, the study finds that the therapist
must play an active, participating roll to ensure the client that the subject can be talked about
in the mental health clinic. Heteronormativity is taken for granted, and therapists need to be
aware of the consequences this assumption has for the client. The stigma and taboo still
6
clinging to non-heterosexuality represses openness around the subject. Today, the official
attitude is that being non-heterosexual is no longer of lesser value than being heterosexual.
This makes it somehow difficult for therapists to bring up the subject. The fact that nonheterosexuality
is both special and not special makes it a subject which is not necessarily
natural to raise. The therapist position is somewhat trapped in between a positive, nondiscrimination
attitude towards non-heterosexuals and old unconscious heteronormative
attitudes. This position seemed for some of the therapists to be somewhat paralysing to
openness. The study shows that therapists had no clear ideas about necessity of knowledge
about the situation for non-heterosexuals.
The conclusion is that therapists need both knowledge and discussions about values to reach
the goal of more openness around the subject. Consciousness about hierarchical relationship
between therapist and client is important in this context.
Description
Master i sosialt arbeid