Tro og profesjonalitet: sosialarbeider på jobb i en kristen institusjon

Abstract

Undersøkelsens problemstilling er å komme nærmere inn på hvordan tro og sosialt arbeid artikuleres innenfor rammen av kristne institusjoner. I dette henseende har jeg testet de tre hypotesene som følger: • troen kan være med på å gi sosialarbeidere kontroll over klientene • det offentlige påvirker institusjonene ved hjelp av styringsverktøy som kan virke mot hensikten å ivareta den åndelige dimensjonen i institusjonene • institusjonenes verdigrunnlag er en del av den direkte og indirekte innflytelse de har på sine ansatte For å analysere disse forholdene, bruker jeg hovedsakelig Bourdieus analysemodell, et redskap for å sette lys på maktforhold som kan skjule seg i strukturelle forhold ved institusjonene. For Bourdieu er praksis resultat av forskjellige kapitalformer og personlige egenskaper som spiller mot hverandre innenfor rammen av et felt1. Bourdieus modell blir noe modifisert i denne oppgaven for å fokusere på doxa og organisasjonskultur fremfor personlige egenskaper hos informantene, noe som ikke var gjenstand for undersøkelse. Reformulerte i Bourdieus språk vil hypotesene lyde slik: • De kapitalformene som sosialarbeideren disponerer over og hans syn på egen profesjonalitet innenfor institusjonens felt, er en kilde til makt overfor klienten • Kapitalformer styrt av det offentlige apparatet i et felt gir det makt overfor de kristne institusjonene og er medvirkende til en ideologisk kamp • Institusjonens kapitalformer knyttet til religion og organisasjonskultur er en kilde til makt overfor de ansatte innenfor institusjonens felt Undersøkelsesmetodikken består i kvalitativt intervju av fire sosialarbeidere som arbeider i de respektive institusjonene, en sosialarbeider av hvert kjønn på to kristne institusjoner. Resultatet av analysen viser to forskjellige tilnærminger av troens plass i hver institusjon og to forskjellige forståelser av troen i forhold til profesjonalitet. P-22-informantene setter troen foran den faglige tilnærmingen, mens informantene fra A-senteret prioriterer den profesjonelle tilnærmingen fremfor troen. Resultatet av undersøkelsen viser at de tre hypotesene bare delvis blir bekreftet. Når det gjelder hypotesen om mulig tros innflytelse fra ansatte overfor klientene, viser resultatet at på P-22 er grensene mellom tro og profesjon hos sosialarbeiderne til dels diffuse. På A-senteret kommer ikke sosialarbeiderens tro åpent frem i møte med klienten. En undersøkelse rettet mot klientene ville være nødvendig hvis man ville klargjøre hvilken effekt de to tilnærmingene kan ha hos klientene, og hvorvidt tro kan virke som en maktfaktor i møtet mellom sosialarbeideren og klienten. Det offentliges innflytelse over institusjonene kommer til uttrykk gjennom lover og forskrifter, regler rundt henvisning av klienter og økonomiske bevilgninger, samt tilsyn utført av offentlige instanser. I en sekularisert stat som Norge, er det offentlige apparatets reaksjoner overfor aktører med referanse til en bestemt tro styrt av i hvilken grad det oppfatter at institusjonen gir plass til nøytralitetsprinsippet. P-22s av tro og profesjon fører til at institusjonen er mer utsatt for kontroll fra det offentlige enn A-senteret, som ved å nedtone det religiøse aspektet gir lettere aksept fra det offentlige. Institusjonenes innflytelse overfor sine ansatte finner sted gjennom fagstudier, ansettelsesprosesser, interne reglementer og ikke minst gjennom organisasjonskulturen. Denne fungerer som normgivende, og har større påvirkning jo mer den er ensrettet. På P-22 legger organisasjonskulturen mer press på de ansattes utøvelse av sin kristne tro enn på Asenteret, hvor troen er mer individualisert og privatisert. På begge steder finnes det ikke desto mindre blant de ansatte en kamp om posisjoner og innflytelse i feltet; på P-22 gjennom oppfattninger om den rette troen, og på A-senteret rundt troens plass på institusjonen. Situasjonen til de kristne sosialarbeiderne på A-senteret er en relativ marginalisering, og seier av verdinøytraliteten på en institusjon som i utgangspunktet er plantet i det kristne miljø og i statskirken i Norge. Sosialarbeidere på A-senteret var noe mer preget av frustrasjon om troens plass på institusjon, mens informanter fra P-22 var mer fornøyde med en større grad av integrering av tro og profesjonalitet.

The inquiry’s purpose was to understand how faith and social work works together in Christian institutions who work with drug addicts. To get this purpose, I wished to test the following hypothesis: • that faith could be a factor of influence for social workers upon their clients • that faith is an issue in the control social welfare organs have upon the institutions • that faith is part of the influence institutions have upon their employees. To analyze these control mechanisms, I’ve used mainly the sociology of Pierre Bourdieu to try to understand how power is acting through structures. Bourdieus model refers to praxis as the result of different forms of capital and personal characters acting with and against each other within a field. I have modified the model of Bourdieu in order to focus more upon doxa and organization culture rather than on personal character, which was not in focus in 5 this inquiry. The method of inquiry is quality interviewing of the four social workers, two of both gender at each institution. The analysis of the results of the inquiry shows different understanding about the place of faith in the professional approach. The informers from P-22 set faith above the professional approach to clients, while informers from A-senteret focuses mainly on professional practice. The three hypothesis are only slightly sustained by the inquiry. The hypothesis about social workers influence above clients shown unclear frontiers between faith and professional approaches at P-22. At A-senteret, social workers faith is not clearly coming out in contact with clients. An inquiry at the clients would be necessary to be aware of the effect of these two approaches upon clients, and eventually be considered as a factor of influence in the relationship between clients and professionals. The administration influence upon the institutions is being brought up through national laws, regulations about placement of clients and economic fees, and control of social workers conduct through official offices. In a secular state, the administration reactions upon agents devoted to a specific cause is leaded by its understanding of how these agents have integrated the principle of neutrality. In this matter P-22 has, with a higher grade of mix of Christianity and professional principles, a more fragile position than A-senteret, which position is easier to accept for the administration because of a lighter emphasis of the religious aspect. The institutions influence on their stabs is related to the professional background, process of engagement, inner rules and by the organization culture. This culture is a rule maker, and has a bigger influence when it is more homogeneous. At P-22, the organization culture is more openly impressed by Christian values than A-senter, where faith is more individualized and private. At both institutions however, there are some fights about positions based on understanding of faith. At P-22, through the right type of faith, and at A-senter, about the place of faith at the institution. Social workers were slightly frustrated about faith place at the institution, and P-22s workers were more satisfied about the possibility to live faith and professional life together.