Digital kompetanse i skolen - Fra plan til digital praksis

Abstract

Studien tar for seg skolers tilrettelegging for digital praksis. Områder som blir problematisert- og studert i denne sammenheng er;  skolers strategiske planarbeid for digital praksis  ivaretakelse av lærerene digitale kompetanse for digital praksis  organisering for bruk av digitale verktøy i møte med praksisen Studien tar utgangspunkt i et IKT kompetansehevingstilbud til Oslo-skoler med ungdomstrinn skoleåret 2013-2014. Jeg har valgt å gi tilbudet navnet PedIKTfaG. Gjennom studien søker jeg å finne om skolers tilrettelegging for digital praksis er endret som følge av PedIKTfaG-deltakelsen. Studien er basert på kvalitative data. Kartlegging av skolenes IKT-ståsted gjennom Skolementor var del-aktivitet i PedIKTfaG. I tillegg til å bidra som kilde til data om skolers IKT-status før deltakelse i PedIKTfaG, danner forhåndslagrede data i Skolementor rammer for intervju. Intervju med to ledere og fire lærere, ved to av deltakerskolene i PedIKTfaG, er studiens primærkilder til data. Gjennom intervjuene gir informantene innblikk i hvordan deltakelse i PedIKTfaG har påvirket i arbeidet med å tilrettelegge for digital praksis. De ulike typer- og kilder til data tilfører mulighet til å belyse problemområdet fra flere perspektiv. Studiens utvalg er anonymisert. Empiri er diskutert opp mot teori om digital kompetanse, TPACK-modellen og ANT. De to førstnevnte er brukt som bidrag for å definere læreres behov for fagdidaktisk IKT-kompetanse. ANT er trukket inn som forklarende ramme til hvordan en lærer kan oppnå denne kompetansen. Funn fra forskningen tyder på at skoler er opptatt av å styrke læreres kompetanse for kontor-støttende praksis. Oppbygging av digitale fagplaner i felles mal, og lik systematikk- og praksis for digitale vurderingsformer, er vektlagt. Opptrening av læreres kompetanse for digital praksis er derimot beskjedent satset på. Som direkte følge av PedIKTfaG-deltakelsen har lite umiddelbar endring funnet sted. På bakgrunn av skolens behov for støtte ved tilrettelegging for digital praksis anbefales et strategisk rammeverk for digital praksis utarbeidet fra institusjonelt hold.

This master thesis focuses on how schools and teachers in primary schools in Oslo, Norway prepare for teaching digital literacy. In this study, strategic planning, teachers’ digital literacy and organisation of technical infrastructure supply are areas of investigation. During the school year of 2013-14 some schools, leaders and teachers were offered participation in an ICT competence enhancement deal I’ve chosen to name PedIKTfaG. The main goal of the initiative was ICT development and teachers training in order to support ICT in teaching practices with eight- to tenth graders. The main research question of the study was to find if the PedIKTfaG participation in any ways would affect the way ICT is prepared for in teaching practices. Through interviews the selection contributed with rich data. The interview guides were built on preloaded data from Skolementor – which is an assessment tool to examine a schools own ICT situation. The empirical data were analysed according to theory of digital literacy, TPACK and ANT. Research findings point out that no immediate changes have occurred as result of the PedIKTfaG participation. Being aware that schools and teachers need support in order to arrange for digital literacy in educational practices, a digital literacy, that take strategic planning and teachers’ digital literacy into account, is proposed. In order to avoid digital divides between schools, teachers and students, a recommendation is for the public school system to be in charge. There is a reason to believe that an institutional frame work for digital practices will meet with the schools’ challenges regarded to ICT in educational practice.