Arenautvikling - Den levende kunst- og kulturarenaen som kulturpolitisk målsetting og kunstnerisk utviklingsfelt

Abstract

Arena-begrepet har de siste ti årene etablert seg i norsk kultur-språk og debatt, som et anvendelig og beskrivende uttrykk for kunstnerisk produksjon basert på et sammensatt innhold, hvor interdisiplinært samarbeid mellom kunst-disipliner står sentralt. De fleste arena-prosjekter er på en eller annen måte knyttet til det offentlige rom, og har klare målsettinger i forhold til funksjon og aktivitet. Arena-begrepet har utviklet seg i takt med kunst-begrepet generelt, hvor diskursive praksiser og deltakelse nå er vesentlige aspekter i kunstnerisk virksomhet og produksjon. Arenaen utgjør et alternativt visningsrom, hvor kunst delvis formidles med bakgrunn i et bredde-perspektiv. Målsettingen for dette masterarbeidet har vært å se på hvilken rolle arkitektur og kunstproduksjon kan spille sammen i arena-utvikling, og hvordan et slikt samarbeid kan bidra i utvikling av arenastrukturer i tråd med kulturpolitiske intensjoner. Undersøkelsen i denne oppgaven er knyttet til to caser, Transformer og SALT, som er eksempler på utendørs-arenaer for kunst- og arkitekturformidling i det offentlige rom. De to prosjektene har begge stedet som utgangspunkt for utvikling av arena-konseptet, og reiser på denne måten interessante spørsmål omkring stedets betydning i kunsten, og det offentlige roms betydning i forhold til opplevelse og deltakelse. De to casene har i tillegg interdisiplinært samarbeid mellom kunst og arkitektur som grunnlag i prosjekt-utviklingen, dette belyser interessante problemstillinger knyttet til strategier for slike samarbeid, og hvorvidt denne typen samarbeid har betydning for det kunstneriske slutt-produktet. De tre hovedområdene 1) kulturpolitiske målsettinger, 2) sted, stedsutvikling, og lokal identitet, og 3) interdisiplinært samarbeid, utgjør grunnlaget for den teoretiske utdypningen og undersøkelsesområdene i denne oppgaven. Arenaen setter helhetsopplevelsen i sentrum. Organisatorisk tilrettelegging og disiplinoverskridende kunstneriske praksiser får andre rammer enn de tradisjonelle, og nye muligheter og uttrykk oppstårarenaen blir et levende kunstnerisk sentrum.

The arena concept has the last ten years established itself in Norwegian culture and language debate, as a useful and descriptive expressions of artistic production based on a complex content, where interdisciplinary collaboration between art disciplines are central. Most arena projects are somehow linked to the public, and can be related to function and activity. The concept of the arena has developed along the art concept in general, where discursive practices and participation now are essential aspects of artistic activity and production. The arena constitutes an alternative exhibition space, where art is communicated to a broad audience. The task of this thesis has been to examine what role architecture and art production can play together in arena concepts, and how such cooperation can contribute in developing arena structures in line with cultural policy intentions. The investigation in this paper is related to two cases, Transformer and SALT, which are examples of outdoor venues for art and architecture dissemination in the public domain. The two projects both have the site as a starting point for the development of the arena concept, and interesting questions arises about the significance of art in public situations. The two cases also have interdisciplinary collaboration between art and architecture as a main topic for project development, this highlights the interesting issues related to strategies for such cooperation, and whether this kind of cooperation is important for the final artistic product. The three main areas 1) cultural objectives 2) place, community development, and local identity, and 3) interdisciplinary cooperation, form the basis of the theoretical frame-work and survey areas in this thesis. The arena puts the art experience at the center of dissemination. Aspects of organization interdisciplinary art-practices obtain other frames than the traditional ones, and new opportunities and expressions come to view- the arena becomes a vibrant artistic center of collaboration.