Innføring av MST fra USA til Norge : en genredialogisk analyse av noen sentrale tekster

Abstract

Tema for denne studien er etableringen av Multisystemic Therapy, forkortet til MST. Jeg har nærlest noen sentrale tekster. Problemstillingen er: - Hva preger MST-modellens retorikk slik den først ble presentert for et amerikansk publikum og seinere på ekspertkonferansen i Norge? - Hva preger oversettelsen eller overføringen av modellen til en norsk kontekst? Sentrale spørsmål i analysen er: Hva slags mottakerrolle inviterer den amerikanske og de norske tekstene leseren til å innta? Hvilke virkemidler brukes for å overbevise mottakeren? Hvilke elementer vektlegges? Hvilke marginaliseres? Hvilke forutsetninger tas? Tekstene er blitt analysert med tanke på hva slags genre de skriver seg inn i. I utgangspunktet var det to; vitenskapelig og reklamegenre. Analysen har vært inspirert av folkloristen Richard Bauman og da spesielt ved hans begreper: genre, genre-dialog og intertekstualitet. Ved hjelp av noen sentrale vitenskapsfilosofer er tekstene lest opp mot sentrale krav til vitenskapelig genre blant annet om åpenhet, om vitenskapens begrensninger og sentrale krav til en teoris holdbarhet. Reklamegenren representerer noe annet. Salg av en vare, ide eller tjeneste er det mest framtredende. Utfordringen med å ta en modell fra et land til et annet blir også drøftet og igjen i forhold til de samme genrene, - vitenskap og reklame. Det blir argumentert for at det er sentrale forskjeller mellom Norge og USA, innen begge disse områdene. Norge har hatt en kunnskapsvitenskapelig grunnlagsdebatt der skillet mellom vitenskapene blir bestemt ut i fra hva som studeres. USA har på sin side vært foregangsland med hensyn til både utvikling av reklame og Public Relations. Begge disse forskjellene er det mulig å spore i dette materialet og kombinasjonen av dem kan bidra til en forklaring på den raske spredningen av denne modellen i Norge. I den amerikanske teksten er det tydelig at det taes for gitt at det finnes én standard på hva som er sikker og holdbar kunnskap. Det er ”det kontrollerte forsøket” også kalt ”gullstandarden”. Dette er et design som er utviklet innen naturvitenskapen og ved at den blir gjort til enerådende standard, fører det til at det meste av kvalitativ evalueringsforskning, faller utenfor. Ved å ta vekk det vitenskapelige ferniss i den amerikanske teksten, framstår den som overbevisende reklame. Hovedbudskapet er at denne innsatsen er effektiv - både økonomisk og faglig. Dette har et lett selgende budskap. Teksten er skrevet i USA og til amerikanske mottakere. Den holder seg med andre ord innenfor samme kultur, en kultur som er vant med denne måten å presentere budskap på. Det er denne teksten som blir spredt til et norsk publikum. De norske tekstene formidler disse hovedbudskapene videre og uten store forsøk på kulturelle oversettelser. De tre tekstene har ulik form, men er tydelige i reklamebudskapet.

Summary The topic of this study is the establishment of Multisystemic Therapy, MST. I have closely scrutinized some essensial texts. My approach to the problem is: - What kind of retoric is to be found in the MST brochure from 1996, written for an American public and later distributed at the expert-conference in Norway? - How is the translation and the transference of the MST model into a Norwegian context characterized? Salient questions in this analysis are: What modelreader do the American and the Norwegian texts invite to? What means are used to convince the reader? What are highlighted? What are marginalized? What prerequisites are taken? It is crucial for this analysis to find out what types of genre these texts are. The start was two genres; the scientific and the advertisement genres. Inspired by the folklorist Richard Bauman, especially his concepts of genre, genre-dialog and intertextuality, has been a guide in this study. Based on some philosophers of science, a list of what constitutes a scientific genre is established; openness, limitations to a scientific endeavor, and what constitutes a scientific theory. The texts are being compared to this standard. The genre of advertisement represents something very different. The sale of goods, ideas and services is in the forefront. The challenge to export or rather to import a modell, from one country to another is also adressed, also inspired by Baumans concepts. It will be argued that some salient and important differences between USA and Norway in both these areas. Norway had a thorough debate on the knowledge of science, and how the different sciences are being guided by what is studied. USA has been the developer of both advertisement and Public Relations. Both these differences are possible to trace in the material of this study. The genre-dialog might supply us with some explanations for the rapid spread of this model in Norway. In the American text it is crystal clear that the one and only standard of what constitutes scientific knowledge, is randomized control trials, RTC. This is a design derived from the domain of natural science. Treating this as the only standard leads to abandon qualitative research and evaluation all together. Looking behind the scientific cover in the American text, it comes across as convincing advertisement. The main message is: This is clinically and cost effective - and makes it an easy sell. The text is written in the US, for an American public. It is contained within a culture that is used to this kind of wrapping of a message. This text is the one that is spread to a Norwegian public. The Norwegian texts relay these main messages with little attempts to do a cultural tranlation or presenting some obstacles a tranference could entail. The three texts appear different, but the advertsiment message is the same.