Familierådets retorikk : Dekonstruksjon av Sveinung Horveraks doktorgradsavhandling

Abstract

Denne oppgaven handler om språk, nærmere bestemt tekstens kommunikative innhold. Hvordan kan språket uttrykke andre meninger/betydninger enn det vi ønsker å formidle? Hvilken makt kan ligge skjult i det? Hvilke konsekvenser kan det få? Språk og makt er tema for oppgaven. Empirien er en doktorgradsavhandling av Sveinung Horverak (2006): Hvordan opplever ungdom å delta i familieråd? Et bidrag til arbeidet med barnevernets etikk og diskusjonen om barnevernets rolle i samfunnet. Avhandlingen handler om familieråd som er en spesiell metode innen barnevernet der formålet er at barn og foreldre og andre av deres slektninger skal være med å foreslå og gjennomføre problemløsninger. Horverak har intervjuet 20 ungdommer i alderen 13-21 år. Horveraks ståsted er at familieråd som metode er myndiggjørende og innebærer forskyvning av definisjonsmakt fra barnevernet til de private. Spørsmålet mitt er om maktforskyvningen er reell, eller om det bare er en annen type makt fordi den utøves på en annen måte. Problemstillingen er: Hvordan reproduserer avhandlingen noen av de holdningene forfatteren sier han tar avstand fra? Til teksten stiller jeg spørsmål om hvilke holdninger er til stede og hvordan fremtrer de i teksten, hva er det teksten løfter frem og hva er det den undertrykker og hvilke motsetninger finnes i teksten? Jeg benytter en tekstanalytisk metode kalt dekonstruksjon etter dens opphavsmann Jacques Derrida. Metoden går ut på å lese teksten med kritisk blikk for å se etter motsetninger i teksten og brudd i argumentasjonen. Teorien baseres foruten Derrida også på Pierre Bourdieu og Michael Foucault og deres begreper om makt, spesielt sett i forhold til språk og vitenskap som maktfelt. Ulike tekstutdrag fra avhandlingen analyseres, først og fremst hentet fra avhandlingens avslutningskapittel der forfatteren har formulert ti teser. Det ses på begreper som perspektiv, familierådet som subjekt, paternalisme, bruk av metaforer samt fremstillen av mindretallets stemmer og nasjonale forskjeller. Analysen vist at barneperspektivet blir tapende i konkurransen med det institusjonelle samfunnsperspektivet. Perspektivet blir barnevernet som aktør i stedet for barnet som aktør. Ungdommenes stemmer blir undertrykket. Familierådsmetoden fremstilles i et demokratisk språk med begreper som myndiggjøring og maktoverføring, men dette er en retorisk fremstilling som dekonstruksjonen plukker fra hverandre. Maktspråket endres, men makten er uforandret.

This thesis is about language in the terms of working with a text, in the form of communication. How can the language in the text express other meanings than what we wish to pass on? Witch hidden power can be in the text? What kind of consequences can it give? Language and power is the theme for this thesis. The empirical data is based on a dissertation of Sveinung Horverak (2006): How do young people experience taking part in Family group conference? A contribution to the work with the ethics of the Child Social Services and the discussion about the role of the Child Social Services in the society. The dissertation is about Family group conference, a method that is used in the Child Social Services. The aim is here to let children, their parents and other family members be a part of problem-solving processes. Horverak has interviewed 20 young people in the age of 13-21 years old. Horverak’s view is that the Family group conference is a method that are empowering the private actors and reducing the power of the Child Social Services. The question I highlight the reality of the empowerment as intended, or is it just another way of using power. The problem for discussion is: How does the dissertation reproduce some of the discourses that the author says he takes distance from? I ask questions to the text about witch discourses are present and how are they shown in the text, what does the text lift up and what does it oppressor and what kinds of contrasts are found in the text. In this thesis I have chosen a textual analysis method called deconstruction from Jacques Derrida. This method is about having a critical view to look for the contrasts in the text and the breaks in the argumentation. In addition to the theory of Derrida, I have also used the theories of Pierre Bourdieu and Michael Foucault about their concepts of power, close related to the power of language and science. I have chosen for analyzing his ten theses which are in his concluding chapter. The concept I use in this context is about perspective, the Family group conference as a subject, paternalism, used metaphors and how he writes about the voices of the minority and the national differences. The analyze shows that the Child perspective is the loser in the competition with institutional society perspective. The perspective is more like the Child Social Services as an actor instead of the child as an actor. The young people’s voices are being oppressed. The method Family group conference represents a democratic language with concepts as given power and transfer power, but this is a rhetorical presentation where the deconstruction takes it apart from each other. The language of power changes, but the power is unchanged