Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorLien, Nanna
dc.contributor.advisorTerragni, Laura
dc.contributor.advisorBjelland, Mona
dc.contributor.authorEng, Kristin Fjæra
dc.date.accessioned2015-08-05T10:30:35Z
dc.date.available2015-08-05T10:30:35Z
dc.date.issued2015
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10642/2638
dc.descriptionMaster i samfunnsernæringen_US
dc.description.abstractBakgrunn: Sykdomsbildet nasjonalt og internasjonalt preges av ikke-smittsomme sykdommer, og det er gode holdepunkter for at disse kan forebygges blant annet ved å endre livsstil. Grønnsaksinntaket i befolkningen er for lavt og ettersom grønnsaker kan forebygge ikke- smittsomme sykdommer, bør inntaket økes. Det ser ut til at matvaner etableres tidlig, det er derfor ønskelig at barnehagen ses på som en potensiell arena for å fremme grønnsaksinntaket blant barn. Hensikt: Masteroppgaven inngår i den formative evalueringsfasen av BRA-studien hvor målet er å systematisk utvikle og preteste potensielle tiltak som kan bidra til å øke grønnsaksinntaket blant 3-5 åringer i barnehagen. Metode: Prosjektet er inndelt i to faser, utviklingsfasen og pretestfasen. I utviklingsfasen var hensikten å observere det sosiale og fysiske miljøet som påvirker barns grønnsaksinntak. I pretestfasen ble det gjennomført en opplæringskveld for barnehageansatte hvor tiltakene ble gjennomgått. Opplæringskvelden ble evaluert via et kort spørreskjema. Deltakerne valgte ut tiltak de skulle teste ut i barnehagene i to uker. Tiltakene ble deretter evaluert via intervju. Resultat: Basert på utviklingsfasen, ble det utviklet totalt 19 tiltak rettet mot å endre faktorene tilgjengelighet, oppmuntring og rollemodeller. Informantene i pretestfasen hevdet at opplæringskvelden var nyttig. De mente tiltakene ikke var tidkrevende, samt enkelt å øke tilgjengeligheten av grønnsakene ved bordet. Informantene opplevde at tiltakene var gjennomførbare og nyttig, samt at barna økte grønnsaksinntaket. Likevel ble det presisert at det er utfordrende å få tiltakene inn i den daglige rutinen. Konklusjon: Determinantene tilgjengelighet, oppmuntring og rollemodeller ser ut til å påvirke barns grønnsaksinntak. Det å ha sett hva som foregår i praksis i utviklingsfasen, var viktig for å gjøre tiltakene tydelige når man i pretestfasen skulle lære opp personalet. Det å ha testet ut tiltakene i barnehager, vil muligens være viktig for å få aksept for at andre barnehager ønsker å implementere tiltakene. Budskapet om å øke grønnsaksinntaket ble forstått og ansett som viktig av samtlige informanter i pretetsfasen.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherHøgskolen i Oslo og Akershusen_US
dc.relation.ispartofseriesMAEH;2015
dc.subjectBarnehageren_US
dc.subjectBarnen_US
dc.subjectGrønnsaksinntaken_US
dc.subjectMatvaneren_US
dc.subjectTilgjengeligheten_US
dc.subjectRollemodelleren_US
dc.subjectMiljøfaktoreren_US
dc.subjectGrønnsakeren_US
dc.titleHvilke miljøfaktorer i barnehagen kan påvirke barns grønnsaksinntak, og hvordan kan disse miljøfaktorene endres? Utvikling og pretest av potensielle tiltak for å øke grønnsaksinntaket til 3-5 år gamle barn i barnehagenen_US
dc.typeMaster thesisen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel