Det er ikke godt å si – om tilblivelser i Anne Biringvads malerier

Abstract

Våren 2012 stilte Anne Biringvad ut ekspressive malerier med dristig bruk av tekstile fragmenter fra loppemarkeder inkorporert i verkene. Denne hendelsen fant sted på Galleri Semmingsen på Galleri Trafo i Asker. Hva er det som skjer i Biringsvads malerier? Tekstilene blir et slags begjær som poder seg på maleriene og knoppskyter. I denne artikkelen vil jeg nærme meg maleriene som en hendelse, noe som skjer, en sanselig tilblivelse, hvor jeg låner Gilles Deleuze’ og Félix Guattaris’ begrep om kunst som sansning gjennom affekter og persepter. Jeg spør også om Biringvads malerier kan betraktes som en mindre estetisk praksis som deterritorialiserer hovedspråket slik Deleuze og Guattari formulerer det i Kafka – for en mindre litteratur (1994). Deleuze og Guattari gjør «mindre» til en foretrukket egenskap ved kunsten. Med Michel Foucaults begrep om heterotopier vil jeg spørre om disse maleriene snur om på de plasseringene som finnes i kulturen.