Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorWalseth, Kristin
dc.contributor.authorGrimstad, Pål Hugo
dc.date.accessioned2015-01-29T13:02:06Z
dc.date.available2015-01-29T13:02:06Z
dc.date.issued2011
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10642/2304
dc.descriptionMaster i grunnskoledidaktikken_US
dc.description.abstractI dagens samfunn florerer det en rekke begrep som betegner idretter som i mer eller mindre grad er ulike fra det vi kjenner som tradisjonell idrett. Wheaton (2004a) nevner ”extreme”, ”alternative”, ”lifestyle”, ”whiz”, ”action”, ”panic”, ”postmodern”, ”post-industrial” og ”new” sports. I tillegg til disse nevner Rinehart & Sydnor (2003) også “X”, “gravity” og “adventure” sports. Disse uttrykkene inkluderer et bredt omfang av for det meste individuelle idrettsaktiviteter, fra etablerte idretter som surfing og skating, til nye idretter som har dukket opp, som B.A.S.E. jumping og kiting (Wheaton, 2004a). I følge Rinehart og Sydnor (2003) inkluderer begrepet alternative idretter et ekstremt bredt omfang av aktiviteter, så å si alt som ikke passer under den vestlige ”prestasjonsidrett” kategorien. Derfor har jeg i denne oppgaven brukt alternative idretter som et samlebegrep for alle disse kategoriene, som er ulike fra tradisjonell idrett. Temaet for oppgaven min er kiting og problemstillingen er ”hvilken mening finner dedikerte kitere i kiting?” Jeg argumenterer for at kiting er en livsstilsidrett, som i følge Sky (2001) er mindre altomfattende enn begrepene alternativ idrett eller ny idrett. Det å være dedikert er i følge Wheaton (2004a) et kjennetegn hos utøvere i livsstilsidretter. Livsstilsidretter kjennetegnes ved lek, moro, frihet, image og egenverdi, men har også nærmet seg tradisjonell idrett, ved deltagelse for eksempel i OL og the X games (ibid). For å prøve å finne ut hvilken mening dedikerte kitere finner i kiting har jeg brukt en kvalitativ tilnærming. Metoden jeg har brukt er deltagende observasjon, eller feltarbeid som ofte blir brukt synonymt (Fangen, 2004). Schatzman og Strauss (1973) nevner tre ulike former for lyttestrategier når man er ute i felten. Det ene er ren lyttestrategi, en annen strategi er uformell konversasjon og den siste strategien er mer strukturert intervjuing. Disse tre strategiene ble alle brukt under feltarbeidet mitt, som jeg hadde på Haugstøl Turistsenter1000 moh. Jeg bodde fem døgn på Haugstøl sammen med flere kitere fra 27.desember 2010 til 2.januar 2011. Dette var en fulltids deltagende observasjon (Fangen, 2004) hvor jeg tilbrakte store deler av tiden min sammen med kiterne som bodde der i denne perioden, inkludert da de var ute og kita på dagen. I tillegg intervjuet jeg fem av deltagerne. Da undersøkelsen min var ferdig transkriberte jeg intervjuene og feltnotatene mine. Etter det foretok jeg det Kvale & Brinkmann (2009) kaller for meningsfortetting og meningskategorisering, og kom frem til syv kategorier som var med på å gi mening for deltagerne i studien min. Disse var natur, frihet, lek, konkurranse, status, image og det sosiale. Meningskategoriene er diskutert i lys av Breiviks (1998) modell; Grunnleggende eksistensielle relasjoner i utøvelsen av ulike idretter. I analysen av dataene har jeg brukt Breiviks (1998) og Arnolds (1979) teoretiske perspektiver på mening. Natur, frihet og lek, kan være med på å gi indre mening, eller det Neumann og Steen-Johnsen (2009) kaller for indre verdi. Kategorien natur handler om opplevelser mellom meg (deltagerne) og naturen. Natur er en viktig del av kiting, og en av de mest fremtredende meningskategoriene. Det handler både om naturopplevelser sommer og vinterstid, men også det at man er avhengig av gode vindforhold hvis man skal kite. Frihet handler om trivsel, impulsivitet, rekreasjon og at det er selvstyrt, mens leken handler om hopping, sette triks, kose seg, gøy, mestring, action, spenning og livsstil. En bevegelse, for eksempel et triks, kan gi mening i seg selv, og blir av Arnold (1979) omtalt som primordial mening. Konkurranse, status og image kan være med på å gi en ytre mening, eller det Neumann og Steen-Johnsen (2009) kaller for ytre verdi. Konkurranseaspektet handler om alt fra å konkurrere for moro skyld helt opp til toppidretten hvor det handler om meg (deltagerne) og de andre (konkurrentene). Deltagelse i en konkurranse kan gi det Arnold (1979) kaller for kontekstuell mening. Kategorien status handler om hvem som blir sett opp til i kitemiljøet, mens image handler om hva som er viktig for kitere med tanke på klær, utstyr og hvordan man fremstår, og det at kiting er en del av dedikerte kiteres identitet. Idrett kan være med på å gi det Arnold (ibid) kaller for eksistensiell mening, og gjennom idretten kan man uttrykke seg selv og skape seg selv, altså sin identitet. Den siste kategorien er det sosiale, som handler om deltagerne og deres interaksjon med de andre. Det sosiale kan gi både indre og ytre mening eller verdi. Det å ha noen å dele kiteopplevelser med fremstår som viktig, stikkord her er konkurranser, reiser, sikkerhet, kjønn, rekruttering til kitesporten og det gode miljøet de alle snakker om. Så alt i alt er det ingen enkeltstående faktor i kiting som gir dedikerte kitere mening. Mennesker som kiter finner alle forskjellige aspekter ved idretten som gir dem mening. Resultatene jeg har kommet frem til i løpet av undersøkelsen min, tror jeg kan være gode eksempler på faktorer som er med på å gi mening til de som kiter, og jeg tror også de kan være med på å gi mening for andre mennesker som driver med andre typer livsstilsidretter. Nøkkelord i oppgaven er: Kiting, alternative idretter, livsstilsidretter, mening, feltarbeid, mening med idretten_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherHøgskolen i Oslo og Akershusen_US
dc.subjectKitingen_US
dc.subjectFeltarbeiden_US
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Samfunnsvitenskapelige idrettsfag: 330::Andre idrettsfag: 339en_US
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280::Andre pedagogiske fag: 289en_US
dc.titleMeningen med kiting.en_US
dc.typeMaster thesisen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel