Det står skrevet: En diskursanalyse av stortingsmelding 47 (2008-2009), samhandlingsreformens fremstilling av grupper med særskilte utfordringer

Abstract

Denne oppgaven har blitt til i interessefeltet konstruksjoner og kategoriseringer. Som sosialarbeider er jeg grunnleggende opptatt av hva som styrer den hjelpen vi tilbyr andre, og jeg ønsker å bruke min masteroppgave til å undersøke hvorfor noen blir kategorisert som hjelpetrengende og andre ikke. Hva det er som konstituerer oss og dem. Stortingsmelding 47, samhandlingsreformen (2008-2009), er et dokument som har skaffet seg stor plass i norsk offentlighet og debatt. Det er et godt utgangspunkt for min analyse fordi det setter teksten i posisjon til å si noe om hvilke grupper som anses for å ha særskilte utfordringer. Jeg har nærmet meg teksten med det grunnleggende diskursive premiss at virkeligheten kun er tilgjengelig for oss ved hjelp av våre kategorier, og at sannheten ikke er en objektiv størrelse. For å finne fram til noen sentrale analytiske poeng har jeg valgt å gjøre en operasjonalisering av Foucault. Jeg har sett etter hvordan utsagn i teksten bygger opp under hva som er riktig kunnskap om grupper med særskilte utfordringer. Hvilke institusjoner teksten foreslår som hjelp til å håndtere utfordringene og hva slags egenskaper som skrives frem ved de subjektene som representerer gruppene. I tillegg har jeg lagt vekt på tekstens makt, og Foucaults historiske perspektiv som anerkjenner at andre diskurser om grupper med særskilte behov har eksistert i tidligere tider, og at nye diskurser vil komme til syne i fremtiden. Samer og innvandrere blir i Samhandlingsreformen plukket ut som grupper med særskilte utfordringer. Teksten begrunner ikke hvorfor disse to gruppene merkes spesielt, men jeg foreslår i oppgaven at dette henger sammen med etnisitet. Jeg viser hvordan jeg mener etnisitet var den riktige måten å innlemme minoriteter på den gangen Samhandlingsreformen ble skrevet og behandlet. Noe av det jeg fant mest interessant var at type etnisitet virker å være avgjørende for hvilke tiltak som settes i verk for å sikre gode helsetjenester for disse gruppene. Jeg mener å ha funnet at der samer har spesielle rettigheter på grunn av sin status som urbefolkning, møter innvandrerbefolkningen krav om tilpasning til storsamfunnet. Hvordan vi ser på integrering virker å stå sentralt i dette, og det er mitt poeng at det også får konsekvenser for sosialt arbeids praksis. Foucault understreket dette ved å vise til hvordan praksis vil oppleves som svært reell for de som til en hver tid reguleres av den, uavhengig av at diskursen er historisk betinget og vil endres over tid.

In this MA thesis I have used Foucault`s discourse theory and analyse elements on a governmental whitepaper. The “coordination reform”, issued in whitepaper nr 47 (2008-2009) has marked a new development in the Norwegian healthcare system. The overall goal of the reform is to improve services, and secure that the Norwegian population regardless of home municipality receive equal quality and access to essential health services. Universal social benefits are a fundamental principle in the Norwegian healthcare system, and it plays an important role in how we organize our services. What level of assistance we offer to the population is governed by this principal, and in that respect it has consequences for the individual patient. My study of the whitepaper is within the interest area of categorization and constructionism. Ever since I started out as a social worker 15 years ago I have been fundamental concerned with the issue of on what grounds we as social workers offer our help. I believe that how I perceive a person is crucial for the help he/ she will get from me. Therefore I have a particular interest in studying what constitutes some people/ groups as deviants, and for the same reasons, why some people are perceived as the norm. The whitepaper categorizes the Sami population and the Immigrant population as “groups with special needs”. My point of interest is to study why they are marked, how they are perceived, and what kind of assistance the paper suggests that they need. At the end I use this knowledge to suggest implications for social work practice. I chose to use Foucault for this study because his definition of discourse as “the production of knowledge through language” (Hall 2001, 72) got my attention. I also found it very useful to operationalize his theoretical view into ways of looking for certain knowledge and ways of talking about groups with special needs. And amongst others, how this knowledge acquires authority and what institutions society uses to deal with the challenges. With Foucault`s historical perspective in mind it is easier to acknowledge that different discourse will arise at different times, and that the truth in that view is constructed. Hopefully this thesis will show that this way of thinking opens up the way we look at them and us, and that it makes the practice of social work less static.