| dc.description.abstract | Interessen min for elevenes mestring har vært viktig for meg som lærer. På skolen er læring og utvikling det sentrale dersom elever skal kunne oppleve selvrealisering og oppnå personlig utvikling. Selvrealisering innebærer her ønske om utdannelse og personlig utvikling, både faglig og menneskelig. Mestringsforventning, self-efficacy, hos elevene er en viktig drivkraft. På veien mot et yrke opplever elever krav, som mange ikke har ressurser til å møte. I faglig sammenheng kalles dette for psykologisk stress. Jeg har gjort en kvalitativ undersøkelse basert på følgende problemstilling:
Hva skaper stress for elever på videregående skole?
Samfunnet i dag preges av individualisering og mulighetene for den enkelte er store. Ungdommen står overfor mange og viktige valg i denne alderen. Det er en forventning om at de tar ansvar for sitt eget liv. Det kan bli problematisk dersom kravene oppleves for store. Verden kan bli uhåndterlig. Det er da viktig at læreren har innsikt i hvor eleven er i sin læring, slik at den enkelte elev kan få tilpasset undervisningen til sin nærmeste utviklingssone. Det vil gi eleven mulighet til mestring som igjen kan stimulere læring og utvikling. Når elevene opplever generell mestring, kan det samtidig redusere stress.
Jeg har intervjuet tre elever på helse- og oppvekstfag Vg1 (videregående trinn 1). Disse elevene har selv gitt uttrykk for at de kjenner seg stresset av å gå på skolen. Intervjuene ble gjort på slutten av skoleåret, slik at de hadde fått erfaring og opplevelser av hvordan det er å gå på denne utdanningslinjen. Jeg gjennomførte et kvalitativt halvstrukturert intervju. Analysen av datamaterialet resulterte i noen hovedkategorier som jeg bruker for å presentere og drøfte mine funn. Det er flere årsaker til stress. Hovedtendenser i forskningsfunnene er disse:
Det er ulike årsaker til valg av videregående skole, disse valgene kan skape stress. Det skaper også stress for elevene å være avhengig av å ta buss til skolen. Arbeidsmengden oppleves som for stor. Elevene ser ikke relevansen mellom oppgaver på skolen og yrket de skal utdanne seg til. Skolehverdagen er preget av uforutsigbarhet og manglende struktur. De føler seg under kontinuerlig vurdering både menneskelig og faglig. Gruppearbeid og samarbeid er preget av konkurranse og individualitet. Informantene opplevde store forskjeller på praksisplassene når det gjelder hvordan de ble ivaretatt.
Valg av utdannelse er et av mange viktige valg informantene står overfor. Valget om å søke på samme skole som venner, kan ha sammenheng med et grunnleggende behov for tilhørighet. Informanten som er avhengig av buss til skolen, kan kjenne på sin utilstrekkelighet til å møte kravet om å komme presis. Arbeidsmengden er belastende hvis informantene blir utsatt for metoder som krever stor innsats. Oppgavene på skolen oppleves ikke som relevante for yrket. Det kan være brede utdanningsprogrammer, som spiller inn for forståelsen av relevans på Vg1 nivå. Informantene savner struktur og forutsigbarhet. Skolen oppleves som konkurransepreget, og den sosiale støtten medelever kan være for hverandre er ikke nødvendigvis alltid basert på ekte følelser. Konkurranse påvirker det psykososiale miljøet i klassen. Informantene har behov for å vite hva som kreves av dem når de er ute på en praksisplass. De har også behov å forstå hva målet er med de ulike arbeidsoppgavene, for at det skal bli meningsfullt.
Undersøkelsen min viser at det er organisatoriske og metodiske forhold som skaper stress for mine informanter. Det var et noe uventet funn med utgangspunkt i at elever fortalte hvor stresset de var av alt skolearbeidet. Resultatene mine viser at det ikke er spesifikke faglige utfordringer som skaper stress. | en_US |
