Studentevalueringer som styringsverktøy: Kontroll eller læring?

Abstract

I denne oppgaven undersøker jeg hvordan studentevalueringer fungerer som styringsverktøy ved å se på hvordan de blir brukt i et styringsperspektiv og i et lærings- og utviklingsperspektiv. Jeg har tatt utgangspunkt i to fagmiljøer ved Høgskolen i Østfold, med supplerende data fra Høgskolen i Oslo og Akershus. Datainnsamlingen har bestått av dokumentinnhenting, spørreundersøkelse og dybdeintervjuer. Spørreundersøkelsen ble sendt ut til 150 personer på Høgskolen i Østfold og 151 personer på Høgskolen i Oslo og Akershus. Svarprosenten var ca. 40. Jeg gjennomførte intervjuer med fire ansatte for å kunne utdype resultatene fra spørreundersøkelsen. Jeg fant at studentevalueringer blir brukt både i et styringsperspektiv og i et lærings- og utviklingsperspektiv. Det ligger en kontroll i at evalueringene skal gjennomføres og at leder får innsyn i disse. Noen resultater blir også rapportert videre til andre ledernivåer, men jeg har ikke sett nærmere på hvor langt denne informasjonen går eller hvem som eventuelt bruker den. Det gjøres også jevnlig endringer på bakgrunn av studentevalueringer, noe som tyder på at det skjer både læring og utvikling som resultat av evalueringene. Det ser ut til at det meste av læringen skjer for den enkelte lærer, og jeg stiller derfor spørsmål ved hvorvidt læringen kommer organisasjonen som sådan til nytte. Ett funn er at studentevalueringer blir ansett som et viktig verktøy av de ansatte og at de ønsker å bruke disse for å utvikle studiene. Samtidig kommer det også frem at både evalueringene og oppfølgingen av disse til en viss grad kan være noe tilfeldig. Basert på teori og mine funn foreslår jeg derfor at man bør vurdere nærmere hva som skal være temaet for studentevalueringene og hvordan spørsmålene skal utformes. Jeg mener dette kan være med på å gjøre både studentevalueringene og tilbakemeldingene mer målrettet og lettere å bearbeide i et utviklingsperspektiv.

In this paper, I will look at how student assessments function as steering tools by looking at how they are used in a steering perspective and in a learning- and development perspective. I have based my work on two environments at Østfold University College, with additional data from Oslo and Akershus University College. My data consists of documents, results from a survey and interviews with teachers. The survey was sent to 150 teachers at Østfold University College and 151 teachers at Oslo and Akershus University College. The response rate was about 40 %. I conducted interviews with four teachers to explore the results from the survey. My analysis show that student assessments are used both in a steering perspective and contribute to learning and development. The control element is in the fact that the evaluations are conducted and that the leader gets the information. Some of the results are also passed on to the next level, though I have not seen how this information is processed further or how it is used. There are also quite frequent changes to the study programmes based on the student assessments. This indicates both learning and development. It seems however that most of the learning is for the individual teacher, and I therefore question whether the learning benefits the organisation as a whole. One of my findings is that the student assessments are regarded as an important tool by the teachers and that they want to use the results to develop the study programmes. At the same time, it is apparent that both the assessments and how they are analysed could be somewhat random. Based on theory and my findings, I therefore suggest that one should consider what should be the topic for the student assessment and how the questions should be construed. I think this would make both the student assessments and the responses more to the point and easier to use for development purposes.