Rekruttering for økt mangfold: En studie av den statlige intervjuordningen

Abstract

For å bidra til at innvandrere ikke skal bli utestengt som gruppe fra ledige stillinger i staten, og for å bidra til et økt mangfold i den statlige arbeidsstyrken, er det innført en ordning med plikt for alle statlige virksomheter som sier at minst en kvalifisert søker med innvandrerbakgrunn skal kalles inn til intervju (heretter kalt intervjuordningen). I denne masteroppgaven undersøker jeg i hvilken grad intervjuordningen er et effektivt virkemiddel for å øke andelen ansatte med innvandrerbakgrunn i staten. Som teoretisk rammeverk for undersøkelsen har jeg valgt teorien om representativt byråkrati. Her settes det fokus på i hvilken grad byråkratiet er lydhør overfor ulike grupper i samfunnet og evner å respondere på deres preferanser og verdier. Det fokuseres videre på hvordan den demografiske sammensetningen i arbeidsstyrken kan bidra til å oppnå dette og styrke byråkratiets legitimitet hos alle grupper i befolkningen. Tre perspektiver på representativitet utgjør tre ulike motiver for iverksetting av intervjuordningen: representativitet i et maktperspektiv, representativitet for like muligheter og representativitet som ledelse av mangfold. Motivet for iverksetting av intervjuordningen ser ut til å være fundert i alle de tre perspektivene for representativitet. Jeg fant i undersøkelsen at det ikke virker til å være samsvar i oppfattelse av motivet for iverksetting av intervjuordningen mellom myndighetene og informantene i undersøkelsen. Jeg vurderer at dette er uheldig, da motivet er for et tiltak er styrende for gjennomføringen og får betydning for resultatene. Dette har dermed betydning for hvor effektivt intervjuordningen blir som virkemiddel. Jeg fant videre at intervjuordningen virker til å være en hybrid av et mykt og et hardt styringsvirkemiddel, og at tiltakets handlingslogikk fremstår som uklar. Dette kan etter min vurdering svekke ordningens gjennomslagskraft. Jeg fant til slutt at intervjuordningen har stor overføringsverdi til kommunal sektor, og undersøkelsen har synliggjort ulike suksesskriterier for at ordningen kan bli vellykket. Jeg vurderer på bakgrunn av analysen at intervjuordningen ikke er et effektivt virkemiddel som enkeltstående tiltak. Intervjuordningen kan være et nyttig virkemiddel for å øke andelen ansatte med innvandrerbakgrunn i samspill med andre tiltak, og som en del av en overordnet strategi. Jeg tror intervjuordningen fungerer godt som et bevissthetsøkende tiltak, men en slik intensjon må kommuniseres tydelig fra toppledelse til målgruppen for å gi god effekt.

To help ensure that immigrants should not be excluded as a group from positions in the state, and to contribute to a diversification of the state labour force, there was introduced a system of duty of all state agencies as saying that at least one qualified applicant with immigrant background must be called for an interview (hereinafter interview scheme). In this thesis I examine to which extent the interview scheme is an effective tool for increasing the proportion of employees with immigrant background in the state. As a theoretical framework for the study, I have chosen the theory of representative bureaucracy. Here the focus is on the extent to which the bureaucracy is responsive to various community groups and abilities to respond to their preferences and values. The focus is on how the demographic composition of the workforce can help to achieve this and strengthen the bureaucracy legitimacy among all population groups. Three perspectives on representation constitute three different motives for introducing the interview scheme: representativeness of a power perspective, representativeness of equal opportunities and representation as diversity management. The motive for introducing the interview scheme appears to be based in all the three perspectives of representativeness. I found in the survey that there doesn’t seem to be agreement in the perception of the motive for the interview scheme between the authorities and informants in the study. I consider that unfortunate, as the motive for a measure determines the implementation and will affect the results. Thus, this can affect how effectively the interview scheme is as an instrument. I found that interview scheme seems to be a hybrid of a soft and a hard-management tool, and that the measure action logic appears to be unclear. This can in my consideration weaken the scheme efficiency. I finally found the interview scheme has great relevance for the local government sector, and the study has highlighted various success criteria for the scheme can be successful. Based on the analysis I don’t consider the interview scheme is an effective tool in itself. The interview scheme can be a useful tool for increasing the proportion of employees with immigrant background in concert with other measures, and as part of an overall strategy. I think the interview arrangement works well as a means for growing awareness, but such intention must be clearly communicated from top management to the target group to be effective.