Norske myndigheters skoletilbud til norske rombarn (1973–1992)

Abstract

The focus of this thesis has been the Norwegian authorities’ educational program for the Roma children from 1973–1992. Multicultural thinking inspired the creation of the educational program, and it entailed a criticism of the Norwegian authorities’ previous assimilation politics for minorities. As opposed to previous politics, minorities were recognized as an ethnic minority with the right to live. In order for the integration to occur on the terms of the minority, the Norwegian school were to respect the Roma culture, language and their way of living. Special classes with training in basic subjects were created for the Roma children. Thus, they did not interact directly with other students. School appeared as a secondary activity in the lives of the Roma children. There was little interaction between Roma students and other students. Attendance was low and few children completed their education in the period 1973–1992. The children´s parents did not motivate their children to attend school. For the Roma families the school represented the Norwegian society’s knowledge, interests and values. The educational program was part of an integration strategy. However, there is a question whether the educational program in reality was in compliance with this strategy. The content of and the way the training was conducted pointed in the direction of traditional assimilation, where minorities were included in the society on the terms of the majority. In the late 1980s and early 1990s special measures were criticised. It was argued that these measures involved special treatment of minorities. This critique was rooted in a liberalistic ideology. The main argument in this liberalistic critique was that the Roma children should be treated in the same way as other Norwegian students. The same laws and rules should apply for them as for the children of the majority. The closing of the special educational program for the Roma children in 1992 happened due to a call for ”normalization”. The closing of the program led to an even lower attendance than before. Very few Roma children went to school after 1992. The Roma lost an important contact with the Norwegian society.

Denne oppgaven omhandler norske myndigheters skoletilbud til de norske rombarna i perioden 1973–1992. Opprettelsen av skoletilbudet var inspirert av en multikulturalistisk tenkning, som innebar en kritikk av myndighetenes tradisjonelle assimileringspolitikk overfor minoriteter. Til forskjell fra tidligere ble norske rom anerkjent som en etnisk minoritet med livets rett. For å fremme integrering i det norske samfunnet på folkegruppens egne premisser, skulle gruppens kultur, språk og levemåte respekteres og tas hensyn til i skolesammenheng. Det ble opprettet egne skoleklasser for rombarna, som skulle få opplæring i grunnleggende skolefag. Skolen fremsto som en sekundær aktivitet i rombarnas liv. Det var lite interaksjon mellom romelever og andre skoleelever. Oppmøtet var lavt og få rombarn fullførte skolegangen i perioden 1973–1992. Foreldrene motiverte i liten grad barna til å gå på skolen. For romfamiliene representerte skolen det norske majoritetssamfunnets kunnskaper, interesser og verdier. Skoletilbudet ble planlagt som et ledd i en integreringsstrategi. Det er likevel et spørsmål om skolen i realiteten kom til å fungere i samsvar med denne strategien. Innholdet i og måten undervisningen ble lagt opp på, trakk mer i retning av tradisjonell assimilering, som innebar inkludering på storsamfunnets premisser. På slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet ble særordninger satt under kritikk, med den begrunnelsen at slike ordninger innebar en forskjellsbehandling av minoriteter. Mye av kritikken hadde rot i en liberalistisk ideologi. Et hovedargument i den liberalistisk funderte kritikken var at rombarna skulle behandles på samme måten som alle andre elever. De samme lovene og reglene skulle gjelde for dem som for majoritetssamfunnets barn. Kravet om ”normalisering” førte til at skoletilbudet til rombarna ble nedlagt i 1992, med det resultatet at rombarnas skoledeltakelse sank ytterligere. Få rombarn gikk på skolen etter 1992. Selv om romfamiliene i liten grad hadde benyttet seg av det tidligere skoletilbudet for sine barn, innebar avviklingen av tilbudet at de mistet en viktig kontakt med majoritetssamfunnet.