Diskurs og toleranse i menneskerettighetsundervisning: En studie fra norsk videregående skole

Abstract

Menneskerettigheter har fått et stadig økende fokus både internasjonalt og nasjonalt. Undervisning i menneskerettigheter blir sett på som viktig for at menneskerettighetene skal bli kjent og overholdt. Norge har høye ambisjoner for menneskerettighetsundervisning, og faget Politikk og Menneskerettigheter regnes av enkelte som Norges flaggskip når det gjelder menneskerettighetsundervisning. Et av målene for menneskerettighetsundervisning er at undervisningen skal føre til økt toleranse. I denne studien har jeg intervjuet fire lærere, og hatt to fokusgrupper med elever, som alle har Politikk og Menneskerettigheter. I lys av Dembours skolemodell, som kategoriserer ulike menneskerettighetsforståelser, analyseres informantene og pensumbokens menneskerettighetsdiskurs. I denne studien synes naturrettsskolen, med den deliberative skolen som støtteben, å være rådende. Studien problematiserer også synet på toleranse som en naturlig følge av menneskerettighetsundervisning.

Human rights have gained increasing focus both internationally and nationally. Human rights education is seen as important for recognition and respect for human rights. Norway has high aspirations for human rights education, and the subject Politics and Human Rights is regarded by some as Norway's flagship when it comes to human rights education. Among the goals of human rights education is tolerance. In this study I interviewed four teachers and held two focus group discussions with students. All the informants is studying or teaching the subject Politics and Human Rights. In light of Dembours school model that categorizes various human rights understandings; I have analyzed informants’ human rights discourses. In this study it seems that the natural school, with the deliberative school as outrigger, is prevalent. The study also questions the taken for granted view that tolerance is a natural corollary of human rights education.