Kunst og kvinner i en kjønnssensitiv kontekst
Abstract
Kvinner har ikke hatt de samme forutsetningene som menn i kunsten og har måtte kjempe for sin plass i institusjoner og i samfunnet. Hvordan kan kvinnelige kunstneres fremstilling av kropp og kroppslige referanser i perioden 1960 fram til i dag forstås i en kjønnssensitiv kontekst? Vi kan se en økning blant kvinnelige kunstnere fra 1960 og kroppen blir sentral. Linda Nochlin spør: ”Hvorfor har det ikke vært noen store kvinnelige kunstnere?” og setter søkelyset på det strukturelle og institusjonelle. Er det en sammenheng mellom kjønn, og hvordan er kjønnets forutsetninger i kunsten og uttrykket? Kjønn er knyttet til biologi, men også til kulturen og det er forskjellige syn på dette. Camille Paglia tar opp at kvinnen er knyttet til naturen, og mannen til kulturen. Kunsten tar opp disse spørsmålene, spesielt når det gjelder det kvinnelig kjønn og kvinners historie. Det har vært to feministiske bølger som har vært med på å forme dagens feminisme, vi kan spørre om det også har vært en tredje bølge av feminisme. Julia Kristeva benytter begrepet abjekt, kan vi knytte dette til kunsten i verk av for eksempel Cindy Sherman? Hvordan kan kroppen uttrykke disse temaene? Hvordan forholder vi oss til kvinnelige kunstnere, får de lik oppmerksomhet som sine mannlige kollegaer?
Description
Master i estetiske fag