| dc.description.abstract | Tema i masteroppgaven er irakiske innvandrermødres holdninger og praksis i forbindelse med spedbarnskosthold, samt hvordan de forholder seg til råd fra familie og helsestasjon. Oppgaven inngår som en delstudie av et større forskningsprosjekt (InnBaKost) om kosthold og innvandrerbarn (fra Irak og Somalia), og mødrenes erfaringer med helsestasjonen. Irakiske og somaliske mødre ble valgt fordi de er to av de innvandrergruppene som vokser hurtigst i Norge, og som var blant de som hadde høyest fødselstall i 2010 og 2011.
Hovedprosjektet, InnBaKost, er et samarbeidsprosjekt som ble initiert av Fafo i 2012. Bakgrunnen for prosjektet var mangel på kunnskap om innvandrerbarns kosthold, og mødrenes erfaringer med helsestasjonen. Hensikten med disse dataene er på lang sikt å utvikle kultursensitive tilnærminger i helse- og ernæringskommunikasjonen.
Masteroppgavens problemstilling er som følger: «Hvordan er irakiske innvandrermødres holdninger og praksis i forbindelse kostholdet til spedbarn, og hvordan forholder de seg til rådene de får?»
Studien har et kvalitativ design. Dataene ble innhentet ved hjelp av dybdeintervju med 15 irakiske innvandrermødre med barn på tolv måneder. Dette er en oppfølgingsstudie hvor mødrene ble intervjuet først gang da barnet var seks måneder. Datainnsamlingen og analysen er inspirert av Grounded Theory. Intervjuene ble gjennomført mellom februar og desember 2013. Deltagerne ble rekruttert i Oslo og omegn.
Masteroppgaven består av to deler. En innledning/kappe og en vitenskapelig artikkel. Kappen inneholder teori, metode, metodediskusjon og en kort oppsummering av resultatene. Artikkelen er en vitenskapelig artikkel med IMRAD struktur. Resultatene og resultatdiskusjonen i sin helhet vil kun bli presentert i artikkelen.
Resultatene viser at mødrene er positive til amming, og de fleste ammer i hvert fall til barnet er ett år. De fleste mødrene er helsebevisste, og opptatt av kosthold. De foretrekker å lage maten fra bunnen av fordi da er maten fersk og trygg (halal). Mødrene er usikre på hva norsk mat er, men de ser det ikke som noe stort problem. De antar at de kommer til å lære mer om norsk mat når barnet begynner i barnehagen. Mødrene er åpne for råd både fra bestemødre og helsestasjonen. Helsestasjonen hadde stor tillit hos mødrene.
Konklusjon: Det er viktig å støtte opp om mødrene positive syn på amming og spedbarnskosthold slik at de kan opprettholde de gode kostholdsvanene. | en_US |
