Konkurransestrategier ved høyere utdanningsinstitusjoner i Norge og Finland : en komparativ studie

Abstract

Temaet for denne undersøkelsen er konkurransestrategier ved høyere utdanningsinstitusjoner i Norge og Finland. Strategi kan tolkes ut fra et konkurranseperspektiv ettersom institusjoner konkurrerer om studenter, personale og ekstern finansiering. Norge og Finland, som begge er nordiske land, oppfattes å være relativt like. Undersøkelsens metode er komparativ der fokus er å finne ulikheter i norske og finske strategier. Undersøkelsens utvalg består av nåværende strategier ved 15 utdanningsinstitusjoner i hvert land. Undersøkelsens analysemetode er innholdsanalyse av tekstdata, og har en kvalitativ tilnærming. Innholdet er blitt kategorisert og analysert i to omganger. Den første delen av analysen belyser hvordan ulike strategielementer blir brukt i strategidokumentene og hvordan strategi brukes som et verktøy. Den andre delen av undersøkelsen har Porters teori om generiske konkurransestrategier som teoretisk rammeverk. Vi har modifisert noen av begrepene til den opprinnelige teorien, og utarbeidet vår egen analysemodell for å analysere av om utdanningsinstitusjoner søker en posisjon som kunnskapsleder eller om de benytter spesialisering eller nisje som konkurransefortrinn. Forskjellene mellom de norske og finske strategier er i hovedsak blitt analysert ut fra et ressursavhengighetsperspektiv. Undersøkelse viser at det finnes forskjeller i hvordan utdanningsinstitusjoner bruker strategi og hvilke elementer som er benyttet i strategien. I finske strategier blir begrep og analyseverktøy med opprinnelse fra privat sektor benyttet hyppigere enn i norske strategier. Utdanningsinstitusjoner bruker ulike konkurransestrategier innen utdanning, forskning og utvikling. Innen utdanning er differensiering den mest utbredte konkurransestrategien der hvor institusjonene søker en posisjon som kunnskapsleder. Til tross for at det eksisterer konkurranse innen høyere utdanning samarbeider institusjonene om flere oppgaver. Samarbeid oppfattes som ressursbesparende, noe som skaper merverdi i samfunnet. Gjennom samarbeid forsøker man å skape mer konkurransedyktige distrikter. I offentlig sektor kan samarbeid eksistere i et delvis konkurransepreget marked.

The topic of this survey is the competitive strategies of higher educational institutions in Norway and Finland. These strategies can be interpreted through a competitive perspective as the institutions compete for students, staff and external funding. Norway and Finland are both Nordic European countries and are perceived as quite similar. The survey is comparative and focuses on finding differences between Norwegian and Finnish strategies. The sample consists of the current strategy documents of 15 educational institutions in each country. The survey is based on content analysis of text data with a quantitative approach. The content was categorized and analyzed twice. The first part of the survey focuses on strategy elements used by the institutions and how they use strategy as a tool. Porters theory of generic competitive strategies is used as a framework. We have modified some of the terms in the original theory and created our own model used to determine if institutions strive towards a leading position as purveyors of knowledge, or use specialization as a competitive advantage. The differences between Norwegian and Finnish strategies are analyzed from a resource dependence perspective. The survey reveals that there are differences between how educational institutions form strategies and what elements are used during the formation of these strategies. We find a common trend that Finnish institutions utilize terms and tools commonly found in the private sector more often than Norwegian institutions. Educational institutions use different competitive strategies for education, research and development. In education differentiation is the most common competitive strategy where the institutions strive to become leading purveyors of knowledge. Despite competition the institutions collaborate in a multitude of ways. Collaboration is perceived to conserve resources and add value to society. Through collaboration the institutions strive to increase the competitive potential of their local districts. In a public sector collaboration can exist in a partially competitive marked space.