Teoretisk bakgrunn for tre kvalitative studier med vekt på kultur, på identitet og på betydningen av medierende språk for læring

Abstract

Til tross for sterk politisk satsning på skole og utdanning, viser kvantitative studier at sosiale ulikheter i det norske skolesystemet øker (Bakken 2004, 2009, Huang 2008, Bakken & Elstad, 2012). Tre av delprosjektene som presenteres i denne boka (Breidlid, Kleve, Penne) undersøker dette problemfeltet innenfor ulike fagdidaktiske perspektiv. De tre studiene er basert på kvalitative data fra norske klasserom, tre 10. klasser der elevene er i ferd med å avslutte grunnskolen, og elever i første og andre år på videregående skole som alle har valgt studiespesialisering. Et felles spørsmål vi har stilt, er om våre kvalitative data kan gi mer nyanserte svar enn de kvantitative på det grunnleggende spørsmålet: Hvorfor øker de sosiale forskjellene i den norske skolen når det satses så mye for å unngå nettopp dette (Bakken & Elstad, 2012, Penne, 2012)? I dette kapitlet presenteres noen hovedtrekk ved den teorien som de kvalitative tolkningene av våre klasseromsdata – i større eller mindre grad – vil være basert på. I presentasjonen vil et fenomenologisk perspektiv på læring gjennom språk, diskurser og språkbevissthet stå sentralt – kombinert med fokus på identitet – nærmere bestemt på "elevidentitet" i skolekonteksten.